Gå til sidens hovedinnhold

Vi og menneskerettighetene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

10. desember 1948 vedtok De forenede nasjoners generalforsamling verdenserklæringen om menneskerettigheter. Den gikk ut i verden på de fem offisielle språkene engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk.

Dessverre har den fått trange kår ute i verden. I dagligtale henviser vi til menneskerettighetene uten å ha lest den skikkelig igjennom, og vi vil helst tro at å følge den er ikke noe problem hos oss i Norge. Men så sent som i 2020 ble vi kritisert for brudd her fra FN og beskjed om at papirløse migranter må få tilgang til helsetjenester.

Frihet fra nød, retten til undervisning og arbeid med rimelig rettsbeskyttelse er vel det viktigste. Så kommer menings-, ytrings-, organisasjons- og trosfrihet. Ingen må utsettes for tortur, grusom eller nedverdigende behandling. Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning. Alle har rett til statsborgerskap. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre dette. En har rett til sosial trygghet. (På Lesvos er det 13000 flyktninger uten bosted og barn uten skole og lek. 90 % syriske barn trenger humanitær hjelp)! Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid. (Paragraf 23,2-der synder vi jo stort!) Artikkel 23,1 og 23,3 pluss artikkel 25 omhandler arbeid og levestandard. Der kan ufrivillige deltids stillinger som gjør at en ikke klarer seg økonomisk være brudd på menneskerettighetene, etter mitt skjønn.

Denne verdenserklæringen fra 1948 har 30 artikler. Det er vel spesielt de som styrer i landene som bør lese og prøve å følge disse artiklene. Hvordan få respekt for mennesket slik at moral og politikk kan finne sammen? En må i alle fall begynne i sitt eget land, og hos oss spesielt se på flyktningproblematikken som kan være nedverdigende på forskjellig vis.

Anna Kathrine Kristiansen, Moelv