Gå til sidens hovedinnhold

Vi støtter de streikende

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


LO i Sør-Gudbrandsdal vil få uttrykke støtte til streiken blant vekterne og bussjåførene. I begge streikene handler det om at vekterne og bussjåførene er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, og har havnet i en lavtlønnsfelle.

Kampen står om retten til en anstendig lønn på lik linje med andre yrkesgrupper. Vekterne streiker i tillegg for retten til faste hele stillinger, for at lærlinger skal ha samme rettigheter som andre til fast arbeidstid og slik at disse kan planlegge sin fritid. I tillegg krever vekterne økt kompensasjon for ubekvem arbeidstid, eventuelt redusert arbeidstid. Dette som følge av de belastningene som ubekvem arbeidstid medfører for ansatte og deres familier.

For bussjåførene handler det om avtalebrudd fra 2007, da bussbransjeavtalen ble opprettet, at de gradvis skal opp på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Den avtalen er ikke etterlevd hos arbeidsgiverne, slik at man regner et etterslep på mellom 16 og 40 000 kroner de siste 13 årene.

Bussjåfører har i tillegg til mye bruk av ubekvem arbeidstid, et stort forbruk av delte dagsverk (to fremmøter i løpet av 24 timer). Dette for å betjene nok busser til arbeids- og skolekjøring morgen og ettermiddag. Dette utløser en dårlig utnyttelse av fritiden for sjåførene og ekstra belastning for deres familier, og ekstra tid til arbeidsreiser med påfølgende reisekostnader (bompengeutgifter).

Løsningen for å få slutt på de pågående streikene ligger hos arbeidsgiverne.

LO i Sør-Gudbrandsdal vil beklage at arbeidsgiversiden bruker pandemisituasjonen som alibi til ikke å foreta inntektsutjamnende tiltak.

En streik er selvsagt ubehagelig for tredjeperson som blir berørt av streiken, og beklager det. Men vil påpeke at streikeretten er et lovlig kampmiddel for å kunne utøve en solidarisk lønnspolitikk.

Jørund Hassel, LO i Sør-Gudbrandsdal