Gå til sidens hovedinnhold

Vi takler ikke livet hver for oss

Artikkelen er over 1 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Norge er ikke lenger et sosialdemokratisk land. Hva betyr egentlig det for hver og en av oss?

Alle kan vi i løpet av livet oppleve å bli arbeidsledige eller uføre. Det er tøffe tider i arbeidslivet og det er krevende å stå uten jobb. Du havner fort på sida av samfunnet, at du ikke får ta del i fellesskapet, og du får dårligere økonomi. Alt dette vil i sum gjøre noe med sjølbildet og sjøltilliten.

Når du mister trua på deg sjøl, er det ikke vanskelig å tenke seg at det gir deg psykiske utfordringer. Du kan bli sjuk, du kan få rusproblemer av å stå utafor. Å ikke kjenne seg som en del av samfunnet kan gjøre deg utrygg og sint, det kan føre til at du begår kriminelle handlinger som trusler eller vold. Den enkle løsningen er å definere de som tyr til slike handlinger som onde, men vi må anerkjenne at alle er en del av det samme samfunnet. Det er vi i fellesskap som kan forhindre at folk faller utafor.

Regjeringa har bygget opp et samfunn som gjør at du i stor grad står ansvarlig for å ta tak i ditt eget liv, også i vanskelige tider. Sliter du med anoreksi skal du møte et hjelpeapparat som forstår at du er mer enn sykdommen din, er du utagerende på skolen skal du ha voksenpersoner rundt som ser hvorfor du er det og som hjelper deg videre, etter å ha levd et langt liv skal du kjenne trygghet i et hjelpeapparat som ivaretar deg.

Om lag 500–600 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn. Det mørket du opplever når du tenker verden vil være bedre uten deg er vanskelig å begripe for utenforstående. Det er tusenvis av pårørende som står igjen med mange spørsmål og tunge tanker. Vi trenger en nullvisjon som følges opp for de som tenker på å ta sitt eget liv, slik vi har gjennom år arbeidet for at folk ikke skal dø i trafikken. Fellesskapet må stille opp også når livet er på sitt aller mørkeste.

Vi har også utfordringer i skolen. Det er fortsatt for mange ungdommer som faller utafor. Når ungdom ikke fullfører videregående utdanning er det vi som svikter, det er ikke den enkelte ungdom som mislykkes. Det har vi jobbet mye med i Innlandet, og vi er på rett veg, men for den enkelte er det viktig at vi fortsetter med tett oppfølging.

Bare her i Innlandet står nesten 50 000 utafor arbeidslivet, og altfor mange unge er uføre. Dette mener jeg er personer samfunnet har svikta, det handler om å gi folk kompetanse og mulighet til å bidra der de kan i arbeidslivet. Regjeringa snakker om problemet, men gjør ingenting.

Slik er det å leve i et land uten sosialdemokrati. Slik vil ikke vi i Arbeiderpartiet ha det og dette er ikke landet vi bygde. Det er derfor vi trenger et sterkt Arbeiderparti i Norge, vi trenger at vi bryr oss om andre enn oss sjøl og at vi stiller opp for hverandre i et fellesskap.

Vi trenger en ny skolepolitikk som ser barnet, vi trenger en helsepolitikk som ser deg som noe mer enn diagnosen din og vi trenger et arbeidsliv der alle bidrar. Vi vil bygge det nye Norge, basert på de sosialdemokratiske verdiene. Jeg mener det er dette samfunnsdebatten må handle om framover.

Anne-Marte Kolbjørnshus, gruppeleder for Ap i Innlandet fylkesting