Vi trenger å bruke hendene

En viktig del av det å være menneske handler om å være skapende, få mestringsfølelse og kunne se håndfaste resultater av innsatsen, skriver innsenderen.

En viktig del av det å være menneske handler om å være skapende, få mestringsfølelse og kunne se håndfaste resultater av innsatsen, skriver innsenderen. Foto:

Av
DEL

Meninger
Barn lærer ved å utforske omgivelsene med hendene, samle erfaringene i hjernen, for senere å koble dem sammen som kunnskap. Den praktiske lærdommen vi har med oss fra vi var barn er gull verdt. Har vi engang lært å spille et instrument, bruke en hammer, strikke et plagg eller spikke med kniv, vil kunnskapen ligge der i minnet og i hendene våre. Det vil være enkelt å ta den fram igjen og bygge videre på senere i livet.

Vi har vel alle erfart hvor klumsete og udugelige vi kan føle oss når helt nye, praktiske ferdigheter skal innøves i voksen alder. Mange av oss er alt for utålmodige til å tåle og gi plass til all den øvingen som da må til. Med Facebook og all vellykketheten som blir presentert der, gir mange opp før de i det hele tatt har kommet i gang. Det er trist. Vi trenger å bruke disse flotte hendene vi er utstyrt med til noe langt mer enn touch på tastaturet.

Mer eller mindre praktisk sans er selvfølgelig også grader av en egenskap, men den må oppdages og stimuleres til å få betydning i et menneskes liv. Gjennom mange år har debatten om plass til praktisk aktivitet i skolen bølget fram og tilbake. Ett sted må barna få muligheten til å lære hvis de ikke kan gjøre det hjemme.

Altfor mange unge voksne havner nå på akademiske studier rett og slett fordi de tror de må, fordi det har høy prestisje og fordi ingen har stimulert dem til å tenke annerledes.

Tradisjonelt sett har myndighetene villet ha de teoretisk flinke inn på videre studier, mens de mindre flinke skulle ta praktiske utdannelser. Både mennesket og samfunnet er altfor komplekst til en slik tankegang. Mange akademiske yrker trenger arbeidstakere med praktisk sans og de mere praktiske jobbene trenger også ansatte med sans for teoretisk kunnskap. Vi trenger innsikt i hverandres arbeid for å forstå og verdsette innsatsen vi alle gjør.

Siri Helle skriver i sin nyeste bok «Med berre nevane – eit forsvar for praktisk arbeid» om disse problemstillingene. Samtidig viser hun oss sitt eget store pågangsmot til å gjøre noe hun ikke kan, bygge sin egen utedo på hytta. Hun er utdannet agronom og kan å håndtere en motorsag. Hytta er uten strøm og ligger langt fra vei, så hun utnytter det hun har rundt seg. Doen blir litt rar og skakk, men hun greide det! Og den fungerer!

Vi er både ånd og hånd og må få bruke både hjerne og kropp for å føle oss som hele individer. Moderne, vestlige mennesker er som regel opplært til å mestre et spesialisert lønnsarbeid og ellers skaffe seg det man trenger ved å kjøpe det. Vi har gått fra å være produsenter til å bli konsumenter. For et par generasjoner siden måtte alle til en viss grad være praktikere. Det var en naturlig og nødvendig del av tilværelsen.

Er det et mål å komme tilbake dit? Ja, antakelig er det hvis bærekraft, grønt skifte og en mer rettferdig fordeling av godene skal få noe dypere innhold. Dessuten handler det også om livskvalitet, trygghet og beredskap. Det å kunne dyrke egne grønnsaker, konservere frukt og bær til vinteren, bake, strikke egne plagg, reparere og sy om, snekre og vedlikeholde. Det er ikke for ingen ting at «Det gode bondeliv» og «Oppfinneren» er blitt så populære TV-serier. En viktig del av det å være menneske handler om å være skapende, få mestringsfølelse og kunne se håndfaste resultater av innsatsen.

Hanne Myroldhaug, Gausdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags