Vi trenger et krafttak for lærlinger

Yrkesfagelevene våre er blant de som er hardest rammet av krisen i næringslivet. Hvis ikke vi gjør et krafttak for dem nå, kan konsekvensene bli store, både for lærlingene, og for næringslivet i Innlandet, skriver innsenderen.

Yrkesfagelevene våre er blant de som er hardest rammet av krisen i næringslivet. Hvis ikke vi gjør et krafttak for dem nå, kan konsekvensene bli store, både for lærlingene, og for næringslivet i Innlandet, skriver innsenderen. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Covid-19 har snudd hverdagen på hodet for de aller fleste av oss. Vi har alle blitt godt kjent med følelsen av å ikke helt vite hva morgendagen bringer. Vi har fått kjenne på hvor viktig det er med forutsigbarhet. Ikke minst er hverdagen svært uforutsigbar for elever som går yrkesfag, hvor altfor mange står uten lærlingplass og dermed ikke vet hva høsten bringer. Dette er alvorlig. Både vi politikere, private og offentlige bedrifter har et ansvar for å sørge for at færrest mulig står utenfor som et resultat av korona-krisen.

Søkertallene til videregående opplæring viser at i år er det flere elever i Innlandet som søker yrkesfag enn studiespesialiserende. Det er gledelige tall, men det følger også med et ansvar. Det er oss som politikere sitt ansvar å sørge for at utdanningstilbudet vårt er dimensjonert etter næringslivets behov. Det gjør situasjonen for elevene som søker yrkesfag mer forutsigbar, og det er det beste for samfunnet.

Vi trenger flere læreplasser, slik at vi sørger for at færrest mulig blir stående utenfor. Ikke minst nå etter korona-krisen har vi vist hvor sårbart samfunnet vårt er. Da er det fortsatt viktig at vi sørger for at det skal lønne seg å ta inn lærlinger. Det hjelper ikke å innføre lærlinggarantier hvis problemet er at vi ikke har nok lærlingplasser til elevene våre.

Regjeringen har de siste årene gjort det enklere for bedriftene. VI har økt lærlingtilskuddet med 21.000 kroner per kontrakt, skjerpet krav om bruk av lærlinger ved offentlige anbud, innført en merkeordning for lærebedrifter, økt rammen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger ved særskilte behov, og fornyet samfunnskontrakten mellom partene i arbeidslivet for å skaffe læreplasser. Summen av alt dette gjør det attraktivt for bedrifter å ta inn lærlinger.

Likevel er situasjonen snudd på hodet de siste to månedene, og utgangspunktet for bedriftene i Innlandet er endret. Yrkesfagelevene våre er blant dem som er hardest rammet av krisen i næringslivet. Hvis ikke vi gjør et krafttak for dem nå, kan konsekvensene bli store, både for lærlingene, og for næringslivet i Innlandet.

Gjertrud Nordal, fylkestingsrepresentant Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags