Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger fellesskapet mer enn noen gang

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Årets 1. mai-feiring blir en annerledes feiring. Covid-19-viruset har rammet en hel verden. Våre tanker går til alle de som er blitt rammet av sykdommen, de som er gått bort, og deres pårørende.

Forsiktige antydninger viser at pandemien er kommet under en viss kontroll. En stor takk til fagkyndige personer som har bistått landets myndigheter med å formidle smitteverntiltak, og helsepersonell som møtt de som er blitt rammet korona-viruset og andre sykdommer. Og en stor takk til alle som lojalt har fulgt opp myndighetenes anbefalinger for smittevern enten de har vært på jobb eller har måttet holde seg hjemme.

Pandemien er en stor utfordring for majoriteten av landets arbeidstakere. Mange er blitt permittert, mange har mistet sin jobb og inntekt, og mange virksomheter og bransjer går usikre økonomiske tider i møte. Samtidig har vår digitaliserte verden bidratt til at deler av samfunnet har kunnet fungere på de fleste samfunnsområder der det har vært mulig. Og på viktige samfunnsområder har arbeidstakere stilt opp innenfor matforsyning, kritiske samfunnstjenester og andre oppdrag.

Selv om samfunnet gradvis åpnes opp igjen, har stengte barnehager, skoler og studietilbud skapt noen utfordringer for så vel barn som foreldre.

I disse krisetider vises det hvor viktige fellesskapet og fellesskapets løsninger er for oss alle. En sterk velferdsstat - har stilt opp med helsetjenester, økonomiske tiltak ovenfor virksomheter, permitterte arbeidstakere og ovenfor andre som brått har mistet sine inntekter.

I Norge er vi heldige, vi har «pæeng på bok». Vi slipper å ta opp store lån, eller trykke opp penger når krisen rammet oss. I god solidarisk ånd satte daværende finansminister Sigbjørn Johnsen inn 3 500 milliarder korner i fondet i 1996. Før pandemien rammet oss var verdien på fondet vokst seg til godt over 10 000 milliarder kroner.

Pandemien har vist oss et sårbart samfunn på mange områder, særlig innenfor medisinsk beredskap, matberedskap, helse- og omsorgstjenester, og nok personell til å møte store helseutfordringer.

Lillehammer sykehus har havnet i en utsatt posisjon både økonomisk, og med fare for å bli ofret til fordel for et nytt hovedsykehus i Mjøsregionen. Om det forslaget realiseres, medfører det en drastisk sentralisering og fordyrende tilbud av sykehustjenester som LO i Sør-Gudbrandsdal ikke kan stille seg bak.

Det vil medføre lengre transportavstander for både for ansatte og pasienter, noe som neppe samsvarer med målet om økte klimakutt.

Lillehammer sykehus er, og har lenge vært det største og mest komplette akuttsykehuset mellom Oslo og Trondheim, og bidrar til å spre vekst og utvikling i regionen.

I forbindelse med korona-pandemien har Lillehammer sykehus stått helt sentralt i behandlingen av korona-pasienter. Pandemien tilsier at Lillehammer sykehus har en så sterk posisjon at det vil være et riktig desentralisert grep å bygge videre på. Og som det er store muligheter å bygge videre på med sine gode fagmiljøer – og med utvikling av medisinsk-teknisk utstyr og ny teknologi i møte med nye behandlingsmetoder.

La oss stå sammen om felleskapet og vårt sykehus.

God 1. mai!

Knut Arne Vassdokken, leder LO i Sør-Gudbrandsdal, Lillehammer