Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger investeringsmidler for framtidas drift

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Overgangen fra bås til løsdrift
fra 2034 er utfordrende for å beholde bruk i drift og fortsatt verdiskaping i bygdene. Det er stor bekymring i mange distriktskommuner med høy andel små/mellomstore bruk.

Dette gjelder mjølkebruk, men også mange fjøs med kjøttproduksjon i dag, som utnytter eksisterende bygningsmasse på gardene.

I Innlandet er det satt i gang «Prosjekt Innlandsfjøs», som er spesielt innretta mot bruk med færre enn 30 båsplasser. Pilotkommuner her er Valdreskommunene og Trysil, Engerdal. I Lom og Skjåk er det satt i gang et fellesprosjekt som skal motivere flest mulig til å bli med videre, kalt «Laus ku og framtidstru». Interessen her er overveldende. Mange er i gang med planlegging.

To forhold er viktig her: Økonomien i dag og forventninger framover, samt tilgang på investeringsvirkemidler for å unngå for stor gjeld.

I nyhetene i det siste har vi sett et eksempel fra Kvikne i Nord-Østerdalen med et gardsbruk i målgruppa – kyr som ikke får investeringsvirkemidler, og med de bekymringer det gir.

Det pågår en debatt om investeringsvirkemidler. Jeg har stor forståelse for synspunktene her, om at økonomien i drifta må løftes før investeringer. Men; når kan vi nå et nivå der økonomien er god nok til at vi kan investere, uten investeringsvirkemidler? Jeg synes det er litt for enkelt å si at vi skal ordne økonomien først, før vi kan kreve virkemidler for å investere.

Jeg har liten lyst til å si til de som er med i det nevnte prosjektet i Lom og Skjåk at de skal sette drømmen på vent! Engasjementet, iveren og ønske om å sikre drift og liv på garden i framtida er her og nå!

Disse folka vet godt at økonomien må løftes – likevel velger folk å gå inn i dette for å sikre framtidig drift og bosetting i framtida, med forventning om bedre tider. Det er viktig å ta vare på dette engasjementet!

Legges drifta ned, ja, da legges den ned. Det kan være tungt å dra disse bruka i gang att. Viktige beslutninger som dette planlegges gjerne over flere år. Derfor synes jeg det er uklokt å si nei til investeringsvirkemidler. Tilbakemelding fra lokallaga i Innlandet er overveldende positive til investeringsvirkemidler. Vi må ha både løpende økonomi og investering i tankene samtidig, det bør også politikere forstå!

Tilbakemeldingene fra Lom og Skjåk er entydige: Mange prosjekt ligger på vent på grunn av mangel på investeringsvirkemidler. Disse bruka har begrensa arealressurser – derfor er det avgjørende å kunne planlegge med moderat besetningsøkning. Det blir igjen få bruk i disse områda hvis normen skal være tonn i kvote!

Jeg mener vi bør ha en offensiv inngang her. Landbruket er motoren i næringslivet i distrikta. Ett mjølkebruk gir 2,4 arbeidsplasser utenom garden. 10 mill. kroner investert i landbruket, gir rundt 10 000 arbeidstimer i bygg/anlegg. Dette gir store ringvirkninger rundt i bygdene.

Det burde være mulig å få gjennomslag for investeringspakker utenom de ordinære jordbruksavtalemidlene, slik faglaga har foreslått. Det er valgår i år – det bør være en god politisk sak å kjøre fram i valgkampen – vi bør gjøre vårt for at de griper den muligheten!

Anders Formo, Sel, matprodusent