Gå til sidens hovedinnhold

Vi utdanner «beredskapshodene» i Norge

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.


Covid-19 pandemien har en gang for alle satt viktigheten av beredskap på dagsorden. Pandemien, som kom uventet og brått tok oss inn i en ekstraordinær situasjon, en situasjon som krevde – og fortsatt krever – ekstraordinære tiltak og ressurser. Pandemien har utfordret alle deler av samfunnet på om vi er i stand til å håndtere en dramatisk situasjon som både er uforutsigbar og kompleks. Prisen for dårlig håndtering er vi etter hvert blitt godt kjent med: nye bølger med smitte, som fører til redusert bevegelsesfrihet, sosial isolasjon, svekket økonomi, og ikke minst sykdom og død.

Å øke beredskapskompetansen i Norge er viktig. Det er ikke først og fremst hva som skjer, men hva du har å møte det med, som avgjør om du kommer svekket eller styrket gjennom en krise. Handelshøgskolen Innlandet har i flere år utdannet hundrevis av beredskapshoder, og har over tid vokst til å bli en ledende tilbyder av krise- og beredskapsutdanninger i Norge.

Studentene ved disse utdanningene utvikler kunnskap for å identifisere potensielle utfordringer på et tidlig tidspunkt, for så å utvikle strategier for å imøtegå problemet på måter som er positive for dem som er utsatt. Det dreier seg om kunnskap om effektive trussel/konsekvens analyser, rask og effektiv mobilisering, samordning og rolleforståelse, informasjon og mediekontakt i kriser, internasjonal krisehåndtering, og så videre. Alt dette er kunnskap som er spesielt viktig i beredskaps- og krisesituasjoner. Handelshøgskolen Innlandet har sammen med EON Reality Norway AS også utviklet en unik interaktiv simuleringsteknologi – i form av Virtuell Virkelighet, også kjent som VR, som gjør at studentene kan trene så realistisk som mulig gjennom simulering av kriser. Dette øker studentenes læringsutbytte betydelig.

Studiene innen krise og beredskap er av de mest populære ved Høgskolen i Innlandet, og søkertallene er svært høye. Bare høsten 2020 hadde godt over 1000 søkere ett av våre krise- og beredskapsstudier som sitt førstevalg. Langt færre kom inn, og ventelistene er lange. Studentene har mulighet til å starte på en egen treårig bachelor i krise og beredskap, eller gå på årsenheter eller halvårsenheter. Krise- og beredskapsarbeidet har også blitt et viktig element i flere av fakultetets masterprogrammer.

Det er flere årsaker til at krise- og beredskapsutdanningene har vokst ved Høgskolen i Innlandet. Nærheten til, og samarbeidet med Forsvaret i Østerdalen har vært og er svært viktig. Fagmiljøet innen krise og beredskap på studiested Rena, og den geografiske nærheten til Rena Leir har muliggjort en utveksling av ressurser og kompetanse. Samtidig har Fakultet for helse og sosialvitenskap også bygd opp relaterte studietilbud innen krise og ettervern ved studiested Elverum, i tett samarbeid med blant annet Forsvaret. Over tid har altså Høgskolen i Innlandet bygd opp en kombinasjon av akademisk og praktisk kompetanse som ytterligere styrket seg etter fusjonen med Høgskolen på Lillehammer, hvor spesielt spisskompetanse innen relevante juridiske fag og krisehåndtering i et internasjonalt perspektiv bidrar til å utvikle studiene videre.

Pandemien vi er midt oppi nå har tydelig vist hvor viktig det er at beredskap og krisehåndtering fungerer på alle nivåer og i alle områder av samfunnet, og bidraget fra de høyere utdanningsinstitusjonene vil utgjøre en nøkkelfaktor for å kunne opprettholde og styrke kompetansen på området. Handelshøgskolen Innlandet har som ambisjon å forbli ledende innen krise- og beredskapsutdanninger i Norge.

Peer J. Svenkerud, dekan og professor, Handelshøgskolen Innlandet
Bjørn T. Bakken, studieprogramansvarlig og førsteamanuensis, Handelshøgskolen Innlandet