10. mai
er verdensdagen for fysisk aktivitet, i år med fokus på «Aktiv hverdag». Her i Innlandet er det ekstra viktig at vi markerer denne dagen og dette temaet, for til tross for at de aller fleste har fått med seg viktigheten av å være fysisk aktiv, klarer kritisk få av oss å oppnå anbefalingene.

Før noen lar seg provosere av en dyster innledning, la oss definere hva fysisk aktivitet er, og forhåpentligvis ufarliggjøre det litt. Fysisk aktivitet defineres som enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå. Det er med andre ord snakk om all form for hverdagsaktivitet som gåturer, sykling til og fra gjøremål, husarbeid, hagearbeid og lek med barna.

Treningsbegrepet derimot, defineres som aktivitet som er planlagt, strukturert og som gjentas regelmessig med hensikt å forbedre eller vedlikeholde fysisk form. Det ene utelukker ikke det andre, men la oss forholde oss til begrepet fysisk aktivitet. Helsemyndighetene anbefaler den voksne befolkningen å oppnå 150–300 minutter fysisk aktivitet per uke, med moderat intensitet. Det betyr at hjerte skal slå noe fortere, pusten skal bli litt hyppigere og dypere, og man skal bli lett varm eller svett.

Nye tall fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen viser at kun 1/3 av den norske voksne befolkningen oppnår 150 minutter fysisk aktivitet ukentlig. Tallene viser at menn er litt flinkere enn kvinner, de med høyest utdanning og økonomi er mest aktive og de med høyest kroppsmasseindeks er minst aktive. Undersøkelsen bekrefter også at Innlandet fylket er en av de dårligste i klassen, dog med store forskjeller mellom by og bygd.

Så; tallenes tale er klar, og helt i tråd med tilsvarende andre undersøkelser. Vi kommer ingen vei med å fordele ansvar og male fanden på veggen, men vi må spørre oss; hvilke konkrete tiltak skal iverksettes for å bedre aktivitetsnivået og folkehelsen i Innlandet? Det finnes selvsagt ikke et enkelt svar på et så sammensatt og komplisert tema, og tiltak må iverksettes både på samfunns-, gruppe- og individnivå.

Overordnet må politikerne på banen, slik at samfunnsstrukturen blir tilrettelagt for hverdagsaktivitet. Mindre aktivitet i dagliglivet og ved transport forklarer nemlig mye av det lave aktivitetsnivået. Vi vet for eksempel at hele 25 % av alle bilturer vi tar er distanser under 3 km! Regjeringens nye handlingsplanen for fysisk aktivitet, har derfor fokus på kommunal planlegging og infrastruktur som skal stimulere til fysisk aktivitet i alle befolkningsgrupper. Dette er bra, og vi venter i spenning på gang- og sykkelstier, trygge skoleveier og grøntarealer!

På gruppenivå har vi alle et ansvar for tilrettelegging i egne samfunnsgrupper og lokalmiljøer! Skolene møter alle barn og unge, og er en særs viktig arena for økt fokus på folkehelse og fysisk aktivitet. Forskning viser at barn og unge lærer både bedre og mer effektivt, samt trives bedre når teorifag og aktivitet slås sammen. Det handler altså ikke om å øke antallet gymtimer på skolen, men å lære gangetabell og rettskrivning med ball, pinner, kongler og småstein. Det fins en rekke idébanker på nettet, helt gratis!

Organisert og uorganisert idrett må tilrettelegge slik at alle kan få bli med. Byer og bygder må organisere utstyr til utlån, og vi må holde treningsavgifter nede på det minimale. Bedrifter må tilrettelegge for aktivitet i arbeidstiden og «aktive møter», og omsorgssentre og eldresentre må rette søkelyset mot aktivitet som forebyggende og rehabiliterende tiltak. Så til slutt; du og jeg! Hver og en av oss må ta ansvar for eget aktivitetsnivå, og bryte vårt stillesittende mønster. Dette oppnås med litt planlegging, samt å gripe muligheten når den byr seg.

God «Verdens aktivitetsdag»!

Anne Mette Rustaden, fysioterapeut og førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer