Gå til sidens hovedinnhold

Vi vil ha sosial boligbygging

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

GD har satt fokus på bokostnadene i det siste. Det er bra.

Kommunestyret i Lillehammer har i mange år nærmest vært fraværende i boligpolitiske vurderinger. Alt har vært opp til markedskreftene, utbyggerne og boligkjøpere med god råd blir prioritert når nye boliger skal bygges.

Lurhaugen er siste eksempel som det blir satt søkelys på. Her er det også dannet et eget selskap for å gjennomføre utbyggingen. Bane NOR (heleid av staten) og Lillehammer Kommunale Eiendomsselskap (aka LiKE, heleid av kommunen) skal eie det nye Lurhaugen Utvikling AS. Her er det altså et offentlig eid selskap som ikke ha maksimal profitt som ledetråd om eierne (altså kommunen) krever noe annet. Det kan settes sosiale og politiske målsettinger. Lillehammer kommune kan sjøl bestemme det for utbygging av egen tomt.

Om kommunen har noen ambisjoner om å få til sosial boligbygging står vi nå ved et veiskille. Planavdelingen i kommunen jobber med den aktuelle områdeplanen. Her starter kommunens mulighet til å bestemme i hvilken retning utviklingen skal gå.

Kommunen kan bestemme at det skal bygges rimelige utleieleiligheter, eller at det skal bygges et borettslag på ikke-kommersielle vilkår. Lillehammer kommunes boligstiftelse kan for eksempel stå for driften. Noen kaller dette en tredje boligsektor.

Senere kommer flere kommunale tomter til behandling: Ekrom skole og Hagejordet er to.

Slik kan kommunen ta nye grep for at Lillehammer ikke til evig tid skal være blant de dyreste stedene i Norge å bo. Men å gjøre det krever politisk vilje og mot. Finnes det?

Eva Marie Meling Mathisen, Lillehammer, medlem av planutvalget
Øyvin Aamodt, gruppeleder i kommunestyret

Byen er ikke for alle