(Oppland Arbeiderblad): Egentlig skulle hun ikke vært her. Egentlig skulle ikke 61-åringen vært verken mamma og bestemor. Hun ble til og med rådet til å ikke skaffe seg kjæreste og mann. Hun valgte å ikke høre etter.

– Alle har ansvar for sin egen helse, sier Vigdis Benno Hjelmås.

Vi sitter i huset med utsikt over Gjøvik. Hun ser umåtelig frisk ut, og føler hun har det bra i dag. Hun nikker bortover mot et sted lenger inn i stuen.

– Der borte i en godstol satt jeg i tre år og så utover Mjøsa, sier hun.

Da var livet tungt. Hun hadde sår på beinet som ikke ville gro, og ventet på at legene skulle sette dato for når beinet skulle amputeres. Hun tenkte seg om, om dette var det livet hun skulle ha.

– Det har vært tider da jeg ikke ville leve lenger, sier Vigdis.

Tok ansvar

Plagene startet rundt år 2000. Hun hadde sår i flere år som ikke ville gro og mye blødninger på øynene som krevde flere laserbehandlinger for å redde synet. I 2003 ble hun diagnostisert med Charcots fot, som er en sjelden senvirkning av for høyt blodsukker. Hun måtte da bruke en spesialbygget gipsfot, og fikk beskjed om at den måtte hun bruke livet ut. Sårproblemene var på den andre foten, så begge beina var en periode utsatt.

Det skjedde noe da. Vigdis bestemte seg. Hun sluttet å høre på rådene hun fikk, hun ble jo bare sykere.

– Det er kun diabetikeren selv som kan gjøre de endringene som må til, sette seg i førersetet og ta ansvar for eget liv og helse. Finne sin egen vei til bedre helse og et gladere liv, sier hun.

Hun tok deretter ansvar selv, og hun er sikker på at andre også ville hatt godt av å gjøre det samme.

– De trenger ikke gjøre akkurat det samme jeg gjør, men de må gjøre noe selv. Det er bare de som kan gjøre endringene som må til. Og de må finne sin metode, sier hun.

Må regulere kosten

Vigdis reagerer på at mange diabetikere får beskjed om å spise hva de vil, bare de husker å ta insulin etter matinntaket.

– Ved å ta store doser insulin øker også alle betennelsesprosesser i kroppen. Å sette masse insulin og spise hva en vil fungerer ikke for meg. Insulin er viktig, men for store mengder er ikke bra. Insulin er i tillegg et fettlagringshormon, sier hun.

Selv er hun overbevist om at hennes strenge kosthold er nøkkelen til at hun er mye friskere i dag. Det er nøkkelen til at hun i det hele tatt lever.

Diabetes

Diabetes er flere kroniske sykdommer som har til felles at kroppen mangler hormonet insulin.

Hovedtypene er diabetes type 1 og diabetes type 2.

Alle med diabetes type 1 må behandles med insulin daglig. Type 1 kan ikke forebygges, og kan oppstå både hos barn og voksne.

Over 200.000 personer i Norge har diabetes type 2. Arv, overvekt og for lite aktivitet er risikofaktorer. Type 2 kan forebygges med sunne levevaner.

Er du uvanlig tørst, tisser mye og er slapp og sliten? Da kan du ha diabetes. Sjekk symptomene.

Kilde: Diabetesforbundet

– Flere av skadene en får av diabetes er reversible. Men da må en gjøre noe med det, sier Vigdis.

Hun fikk diagnosen i 1969. Da visste man veldig lite om sykdommen. I dag vet en så mye mer. Og en har en mengde tekniske hjelpemidler som gjør det mulig å leve et helt vanlig aktivt liv.

– Det som blir så feil er at mange tenker at de bare kan pøse på med medisin, og så også spise det samme som før. Det kan man ikke, sier hun.

Fant Fedon

Vigdis har diabetes type en, og hun er overbevist om at hennes metode for å holde dette i sjakk er like bra for de med diabetes type to – kanskje faktisk enda mer virksom for dem.

Den store endringene for Vigdis var da hun kom i kontakt med den mye omtalte legen og ernæringsgründeren Fedon Lindberg. Han ble nasjonal kjendis da han kom med sine kostholdsråd om å spise mye mindre karbohydrater. Han har holdt en rekke kurs og foredrag om dette, kommet med flere bøker og har også egne produktserier som forholder seg til hans kostholdsråd.

– Han reddet livet mitt, sier Vigdis.

Lavkarbokosthold

  • Lavkarbokosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett.
  • Lavkarbokosthold anvendes for vektnedgang eller vektstabilisering.
  • I Norge anser man lavkarbo som et kosthold der inntaket av karbohydrater er redusert til et inntak tilnærmet null til og med 150 g per dag.
  • Der hvor inntaket er så lavt at ketose oppstår så snakker man om ketogene dietter, som er en av mange retninger innen lavkarbo.
  • Foruten vektkontroll brukes lavkarbokosthold også medisinsk i behandling av pasienter med epilepsi og diabetes.

Kilde: Wikipedia

Hun kuttet selv ut karbohydrater og alt annet som inneholder sukker. Hun merket umiddelbare endringer i blodsukkernivået, og dermed også i den generelle helsen.

– Løsningen ligger i kostholdet, det synes jeg det fokuseres altfor lite på, sier hun.

Et nytt liv

Hun holdt seg strengt til et eget regime for mat, og så at sårene som ikke ville gro ble bedre. Synet ble bedre, i dag har hun normalt syn. Hun var ikke lenger avhengig av rullestol, og gipsfoten hun måtte bruke i mange år er nå erstattet av spesialsydde sko.

– Det har forandret alt. Den maten jeg før fikk beskjed om at jeg trygt kunne spise tok nesten livet av meg, sier hun.

Hun sier hun nå skjønner bedre hvorfor hun var så syk da barna var små.

En annen viktig endring hun har gjort i livet er å kutte ut alt som tar fra henne energi. Hun velger seg venner som gir henne noe, og hun har sluttet å si ja til aktiviteter som kun tapper henne for energi.

– Jeg er opptatt av fred og ro, alt virker inn på blodsukkeret. Søvn, tanker, følelser og alt annet. Jeg starter derfor dagen rolig, i stillhet og setter intensjon for dagens gjøremål, sier hun.

Hun mener det er viktig at hver enkelt finner sine verktøy for gode dager. For henne er naturen det viktigste stedet for påfyll og lading av batteriene.

– Folk må finne sin egen vei, jeg har hjulpet mange til bedre helse og ønsker å motivere flere til endring, sier hun.

Må ta eget ansvar

Hun understreker at dette er henne. Alle er vi forskjellige. Og alle må finne det som gir dem verdi i livet. De må finne ut hva som gir dem glede, og her er hun igjen litt streng.

– Det er ditt eget ansvar. Du kan ikke forvente at alle andre skal sørge for at du har det bra. Det er du som må gjøre noe selv, sier hun.

Det er her hun også tok ansvar. Hun var ferdig med å lytte til legene og satte seg selv i førersetet for sin egen helse, både fysisk og mentalt. Hun mener det verste som kan skje med diabetikere er at de setter seg ned. At de på en måte gir opp.

– Hva er jeg uten god helse? Hvor er livsgleden? spurte Vigdis seg.

Hun anser seg som heldig. Hun er heldig fordi hun har et pågangsmot mange mangler og hun har en ektemann som har støttet henne i alle år.

Prater om det

Det er mange som har fått høre historien til Vigdis, for hun deler den gjerne. Hun jobbet en periode for Fedon Lindberg med foredrag om livsstilsendringene som er mulig. Nå holder hun egen foredrag. Hun har pratet for helsepersonell og personer som jobber tett på diabetikere. Hun har også direkte kontakt med mange som følger hennes råd. Folk som har takket henne for hvordan de har klart å snu sin helse til det bedre, ved å være ulydige mot legene.

Her er det viktig å påpeke at måten Vigdis er ulydig på er å være strengere med maten enn det hun får anbefalt. Altså at det ikke er slik at en kan spise det en vil, så lenge en da øker dosen medisiner.

– Jeg har et barnebarn på fire år, som var to år da han fikk samme diagnose. Da ble jeg veldig lei meg, sier Vigdis.

Han får beskjed om at han kan spise det han vil, men mammaen hans, datteren til Vigdis, har lært av sin mor.

Noen gir blaffen

Men det er ikke alle som setter like stor pris på hennes ærlige mening. Hun synes nemlig det er litt rart at folk som får diabetes ikke slutter å drikke brus med sukker. Hun synes det er rart at folk fortsetter å spise kaker, sjokolade og mat som helt klart gir et sukkerinntak som er direkte skadelig for dem.

Hun sier av og til ifra, men som oftest gjør hun det ikke.

– Folk må finne sin egen vei. Jeg bare håper jeg kan hjelpe noen, det er motiverende for meg, sier hun.

Men hun viser til at det er mellom 400 og 500 diabetikere som må amputere bein hvert år. Hun er sikker på at noen av disse kunne vært unngått.

Blir forfatter

Da hun fikk diagnosen i 1969 visste man ikke stort om diabetes. I dag vet vi mye mer. Hun oppfordrer alle å søke informasjon og legge om livet med endringer som passer dem. Det er ikke slik at du skal gjøre en endring i noen uker mens du går på et kurs.

– Du må finne noe som gir en varig endring, sier hun.

Og all informasjonen finnes lett tilgjengelig. Eksemplene er mange på personer det går bra med, og dessverre er eksemplene der det går riktig ille også mange.

Vigdis er i ferd med å skrive bok som hvordan hun lever med sin diabetes. En bok hun hadde sårt trengt da hun selv var fortvilet og rådvill. Et håp er at den, og hennes historie, kan være med å inspirere andre.

Mat fra bunnen

Men det er ikke slik at Vigdis synes hun ofrer noe for å beholde helsen. Hun spiser godt, hun er bare veldig bevisst på hva hun spiser og drikker.

– Jeg lager mat slik mormor og bestemor gjorde det, sier hun.

Hun lager nemlig all mat fra bunnen, men mener hun ikke bruker noe spesielt mer tid på å forberede mat enn andre. Hun har bare en mer bevisst plan.

Vigdis fikk beskjed fra legene tidlig i livet at hun trolig ikke rakk å bli 40 år. Nå har hun hatt diabetes i 54 år. Hun hadde et skremmeskudd før jul i 2020. Da fikk hun et massivt hjerteinfarkt, og hun er fortsatt preget av dette. Men Vigdis har stor tro på at henne kosthold og kontroll på blodsukkernivået vil forebygger ytterligere komplikasjoner.

– Jeg takker for hver eneste dag når jeg står opp, og hver dag når jeg legger meg. Målet mitt er å bli så gammel som mulig, sier 61-åringen.

Full støtte fra ekspert

– Det er helt riktig at dette hjelper for pasienter med diabetes, sier Espen Selmer Buhl.

Han er fastlege ved Hov legesenter i Søndre Land. Han har også jobbet innen klinisk og entomologisk forskning på diabetes i 19 år. Han kjenner ikke Vigdis Benno Hjelmås eller hennes sykdomshistorie, bortsett fra at vi forteller om hennes livsvalg med en diett med meget lite karbohydrater.

Vi spør han derfor om dette kan ha de helsebringende effektene Vigdis beskriver.

– Dette er en ekstremt effektiv behandling mot diabetes, sier Buhl.

Kroppen forbrenner fett

Han sier at en lavkarbodiett gir større senkning av blodsukker enn inntak av insulin. I tillegg gir det en vektreduksjon, som også ofte er meget gunstig for de med diabetes type to.

Buhl sier at mange av de med diabetes type to har mye fett i buk og i lever. Om kroppen tilfører lite karbohydrater må kroppen bygge seg opp selv.

– Og det gjør den. Nyere forskning viser at i løpet av en uke på slik diett brenner leveren fettet av. Det skjer altså relativt fort, sier Buhl.

En kan gå ulike former for lavkarbodiett, basert på hvor mye karbohydrater en tillater i maten. En ketogen diett inneholder svært lite karbohydrater, og ifølge Buhl har den enda større effekt.

– Den er mer ekstrem, og kan være vanskelig for mange. De første to ukene skriker kroppen etter sukker, sier Buhl.

Men helsegevinsten er altså uten tvil stor. Blodsukkeret er mer stabilt utover hele døgnet og pasientene får mer energi.

Bra for flere

De ulike kostholdsvariantene med lavt inntak av karbohydrater er også bra for an rekke andre helseutfordringer. Ketogen diett blir brukt for å hjelpe epileptikere, pasienter med høyt blodtrykk er det bra for å for de med høyt kolesterol. Dietten har vist seg veldig gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdommer.

– Mennesket er et pattedyr, vi er ikke laget for å innta karbohydrater i store mengder. Vi burde alle spise en slik diett, sier Buhl.

Trenger mer variasjon

Buhl savner mer søkelys på dette. Det har blitt populært å bruke lavkarbodiett for å gå ned i vekt, men han mener det burde omtales mer de andre helsefordelene med en slik diett. Han mener også at myndigheter og spesielt produsenter av mat burde bli med på en nasjonal dugnad for å hjelpe folk til å spise sunnere.

– De som prøver å spise mindre karbohydrater, men stopper opp, gir seg ofte fordi det er lite variasjon i kosten, sier Buhl.

Han mener det er for lite produkter til slags i vanlige butikker som kan hjelpe folk å holde en lavkarbodiett, og at mange ikke har ressurser eller tid til å lage mat selv fra bunnen til alle måltider.

– Var løsningene litt mer tilgjengelige ville flere få det til, sier han.