Gå til sidens hovedinnhold

Vil Støre virkelig dele Innlandet?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.


Hva var det statsminister
Jonas Gahr Støre sa fra sofakroken sin da han i nyttårstalen sin ramset opp en rekke punkter i hva et forskjellssamfunn handler om? Sa han noe om å forstå hvorfor kanskje ikke alle er like begeistret for sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet?

En av Støres statssekretærer er Wegard Harsvik. Harsvik har likt å sitere sin tidligere arbeidsgiver, Hans-Christian Gabrielsen, som da sistnevnte var LO-leder, ofte brukte dette sitatet i debatt om fordeling: "Ulikhet er gift for den norske modellen".

Harsvik skrev i opptakten til valgkampen i fjor i Klassekampen om "Ulikhet er gift". Med følgende konklusjon: "Skjev fordeling av ressurser i et samfunn, skaper i seg selv problemer. Det er et viktig perspektiv inn i valgkampens diskusjoner om ulikhet".

Støre forankret denne tematikken i sin nyttårstale da han i flere vendinger kommenterte urettferdighet i fordeling, fravær av fellesskap - og "kampen mot forskjellssamfunnet".

Ett av punktene han la vekt på var følgende: "Lytte - virkelig lytte - til folk i distriktene som kjemper mot sentralisering fordi de allerede har tre timer til nærmeste sykehus og to til en politistasjon".

Arbeiderpartiet og Senterpartiet var uenig i å slå sammen innlandsfylkene. Solberg-regjeringen brukte sin makt til å tvinge fram Innlandet fylkeskommune. Ap og Sp ble enige om å forene kreftene.

Kanskje var det duket for disse partiene til å bruke sin makt til å foreta grep i Innlandet som brøt med Solberg-regjeringens ambisjoner? Til å vise hvordan distriktsmakt skulle utvikle et samlet innland?

Statsforvalter Knut Storberget står i spissen for å beholde det sammenslåtte Innlandet. Trumfkortet er å skulle snakke med "en røst" og "en stemme" - på vegne av Innlandet. Fylkesordfører Even A. Hagen er i offentligheten opptatt av det samme. Ap/Sp-regjeringen må utfordres til å "overføre flere oppgaver fra det statlige byråkratiet til det regionale folkevalgte nivået". Han konkluderer: "Vi får til mer sammen enn hver for oss".

I tråd med disse velmente parolene, ytrer representanter for arbeids- og næringsliv seg med samme budskap. Det er ingen tvil om hva Innlandets maktmiljøer nå mener om sentraliseringen de fleste av dem tidligere var imot.

En to måneder gammel meningsmåling viser hvordan lederskapet i Innlandet til nå ikke har lyktes med å overbevise Innlandets innbyggere om fortreffeligheten i å ha et stort sammenslått innland. Til og med blant Aps velgere uttrykkes det stor skepsis.

Utfallet av en folkeavstemning om noen uker kan godt komme til å vise flertall for hva maktmiljøene i Innlandet håper på. Samtidig viser prosessen noe av nerven i det som utfordrer mange av dem som utøver makt. Sammenfattet til begrepet avmakt.

Det var alliansen av avmakt som ga makt både i 1972 og 1994. Da sa et flertall i avstemninger nei til medlemsskap i EU. Det har vært betydelige innslag av avmaktstrømninger som har gitt Arbeiderpartiet velgersmell ved en rekke valg.

Derfor er det spennende og interessant hvordan LO-signaler og nå sist Støre, framfor 2021-valget og i sin nyttårstale, så sterkt maner til å "lytte til folk i distriktene". I Innlandet kan slike stemmer finnes mange steder, særlig i områder som ikke kjenner framgangen fylkesordfører Hagen så sterkt tar til orde for å oppnå.

Lederskapet i Innlandet har kritisert den tidligere regjeringen. Nå utfordres deres "egen" regjering. Men hva gjør Innlandets lederskap for selv å leve opp til Støres budskap om å lytte til distriktene? For å unngå ulikhet, skjevfordeling, fravær av fellesskap - oppsummert som avmakt?

Debatten om hva en eventuelt nydelt fylkeskommune skal gjøre, er viktig. Minst like viktig må det være å utfordre og klargjøre hva et sammenslått innland selv skal gjøre videre for å leve opp til Støres marsjordre. Innbyggeres tvil kan knapt hevdes å være uttrykk for begeistring for hva "en røst" oppnår.

Hallvard Grotli

  • Tidligere politisk redaktør i GD, Hallvard Grotli, gikk av med pensjon sommeren 2020.

  • Grotli skal, på oppdrag for GD, bidra med kommentarer.