Putin-Russlands brutale angrep på Ukraina 24. februar, og Putins løgner og desinformasjon, har fullstendig endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Russisk ekspansjon og aggresjon har ført til at oppslutningen om NATO har økt både i Norge og i Europa. Store flertall i de 30 medlemslandene ser nå organisasjonen som en sikkerhet for at Putin vil møte motstand mot ytterligere angrep på noen av disse. Det gjelder særlig Moldova, Georgia og landene i Baltikum, Estland, Latvia og Litauen, som lå under Sovjet fram til 1991. NATO-landene er gjensidig beskyttet av artikkel 5 i pakten, hvor det heter at angrep på ett av landene er ett angrep på dem alle. Altså et solidarisk ansvar.

I norske meningsmålinger sier omkring 85 % at de er for medlemskap. Dette er et overveldende flertall. I bare to partier er det flertall for å melde Norge ut. Det er i SV og Rødt. Som alternativ vil Rødt ha et nasjonalt forsvar uavhengig av NATO. SV har ikke villet kommentere hva partiet mener etter invasjonen i Ukraina, men sier bl.a. i partiprogrammet at det vil melde Norge ut av NATO og erstatte det med en nordisk forsvarspakt. I en kommentar til dette har statsminister Gahr Støre uttalt om de to partienes standpunkt: «Det var gal oppskrift før og den er enda mer gal i dag». Problemet er at en i Finland og Sverige nå har begynt å diskutere medlemskap i NATO. Eller iallfall en nærmere tilknytning til eller samordning med NATO..

Samtidig er det mye som tyder på at SV er i utakt med mange av sine velgere. Et flertall i Oslo SV har vedtatt å gå inn for en bred debatt om hvorvidt en skal støtte et norsk medlemskap. Også SV- ledere i Bergen og Tromsø har ytret seg om dette (Nationen, Aftenposten). I et innlegg i VG har 45 partimedlemmer uttrykt at partiet nå må oppdatere sitt sikkerhetspolitiske syn. Tidligere stortingsrepresentant Petter Eide fra SV, går for øvrig i et innlegg i VG (30/3) inn for at partiet skal revidere sitt NATO-standpunkt. Mye betyr således at krigen i Ukraina nå kan påvirke partiets standpunkt.

For Venstre er det viktig at et NATO- medlemskap har bred oppslutning, slik at landets politiske myndigheter trygt kan slutte opp om organisasjonens preventive og avskrekkende politikk overfor Russland. Fra invasjonen var et faktum har Venstres leder, Guri Melbye, vært med å støtte NATO og at en må gi humanitær, økonomisk og militær hjelp til Ukraina.

Omkring år 2000 ble NATOs strategi endret til å gå utenfor organisasjonens opprinnelige område, kalt «Out of Area». I dag ser vi at dette ikke var klokt og vellykket, enten det var i Afghanistan eller i Libya. Men det betyr ikke at en kan gå bort fra at NATO nå er en viktig forsvarsallianse. Og er det i like stor grad som ved opprinnelsen i 1949. Da var det viktig å demme opp for et ekspansivt Sovjet, som allerede fra 1945 hadde omfattet mange øst-europeiske land.

Det er nå tegn til at også mange i SV erkjenner viktigheten av NATO. Det er bra!

Arne Chr. Stryken,
Victoria Larsen Marthinsen og
Øyvind Granaasen Fougner,

Internasjonalt utvalg, Lillehammer Venstre