Villrein mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen bør vel erstattes med tamrein?

REIN:  I fjellområdet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen holder det nå på å bli for mye folk, så der bør vel villreinen erstattes med tamrein, som i Jotunheimen for lenge siden, påpeker innsenderen.

REIN: I fjellområdet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen holder det nå på å bli for mye folk, så der bør vel villreinen erstattes med tamrein, som i Jotunheimen for lenge siden, påpeker innsenderen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Undertegnede er «godt voksen»; men lurer likevel på hvorfor mangt er som det er: Hvorfor er det gamle gardsbruk – med små jorder og mange steinrøyser – langt oppe i sidedaler, på begge sidene av fjellet mellom Gudbrandsdalen og Valdres? Valgte fjerne forfedre slike bosteder, fordi jakt og fiske enda lenger oppe var viktig «attåtnæring», særlig når det ble uår med liten eller ingen kornavling i skogbygdene på Østlandet?

Jo Tjøstolvsson Kleppe ble som lite foreldreløst barn plassert hos sin tante på Heringstad i Heidalen. Han ble 18 år i uåret 1812, og felte det første av veldig mange reinsdyr den høsten, med gammelt gevær som lå igjen etter en reinjeger på 1700-tallet. Som fjellmann med trang hytte ved Gjendeoset som bosted fikk han noe enklere navn; Jo Gjende.

I Jo Gjendes tid ble det etter hvert mindre villrein i Jotunheimen. Det ble vel både flere jegere og bedre geværer, så jaktpresset ble hardere. Jo Gjende hadde en tredje forklaring: At det med mer bygdefolk og etter hvert også turister ble for mye folk i fjellet, så reinen ikke fikk være i ro (noe sted) såpass lenge at den kunne beite tilstrekkelig.

Løsningen for Jotunheimen ble som kjent å erstatte villreinen der med tamrein, som – i motsetning til folkesky villrein – tåler den store turisttrafikken som er der nå.

Undertegnede lurer også på hvorfor det er mye tamrein men ikke villrein i det store landområdet som er delt mellom Norge, Sverige og Finland, og som kalles Nordkalotten. Var det opprinnelig et ustabilt trekantforhold mellom varierende ulvebestand, varierende villreinbestand, og lite antall samer som levde av jakt og fiske? Samene forsto vel etter hvert at de kunne få tryggere og bedre liv med å temme et voksende antall reinsdyr, og samtidig beskytte de mot ulveangrep.

Dermed ble det stadig færre villrein og stadig færre ulver, og i moderne tid bare et stort antall tamrein i Finnmark. Denne utviklingen kan settes inn i en mye større sammenheng: At arten menneske vokste ut av sin «økologiske nisje» for mange tusen år siden, og siden da har blitt stadig mer dominerende i det økologiske samspillet mellom artene på Jordkloden.

Vi bør erkjenne at det med 8–10 milliarder mennesker på denne planeten blir relativt liten plass til dyreartene, sammenlignet med da Jo Gjende var barn og den globale folke-mengden var én milliard. Det vil nok fortsatt være plass til tamrein – i sameksistens med bygdefolk og turister – i diverse fjellområder. Villrein kan muligens bevares også lenge heretter, i Reinheimen og kanskje også på Hardangervidda. I fjellområdet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen holder det nå på å bli for mye folk, så der bør vel villreinen erstattes med tamrein, som i Jotunheimen for lenge siden?

Jo Heringstad, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags