Norge er i dag det eneste landet i Europa som har rester av den opprinnelige ville fjellreinen. Vi har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på og forvalte villreinen slik at også fremtidige generasjoner kan få oppleve levedyktige bestander av villrein. Det kreves også omsorg for naturen og villrein fordi de krever store områder for å kunne leve fritt. Villrein lever i flokk. Reinen har et nomadisk levesett, dvs. at den foretar større eller mindre vandringer mellom ulike årstidsbeiter. Villrein er i brunst og paring fra midten av september til midten av oktober. Så er de drektig i ca. 225 dager. De får nesten alltid kun en kalv, sjelden tvillingkalver.

Villreinens leveområder i Norge er under økende press som følge av samfunnets arealbruk og menneskelig ferdsel i og omkring våre fjellområder. Gjennom prosjektet «Villrein & Samfunn» kom en bredt sammensatt gruppe av berørte brukerinteresser og forskere med klare tilrådninger om hvordan denne utfordringen kan møtes ved å opprette ti nasjonale villreinområder og to europeiske villreinregioner.

Lesja er plassert mellom tre nasjonale villreinområder, Reinheim- og Breheimen, Rondane og Snøhetta, så da sier det seg sjøl at det er et vanskelig område å bli kjent, spesielt hvis man vil bruke snøskuter.

På Villrein.no sin side kan man lese: Jeg har aldri sett så lite villrein i Lesja og Dovre som jeg har gjort de to siste årene! Oppsynsleder Arne Granlund i Snøhetta er bekymret. En sterk økning i turisttrafikken skaper problemer for dyra som utestenges fra viktige beiteområder.

Hva blir vi mennesker uten dyra? Og når skal sportsglade mennesker forstå at fjellet innebærer risiko? Jeg har full forståelse for at mannskap fra Røde Kors synes det er leit de ikke får trent i visse områder i Rondane. Dette begrenser deres mulighet til å bli kjent, og det kan bety liv eller død for den som har havnet i en ulykke eller gått seg vil.

La det være klart, Røde Kors sine frivillige skal ikke risikere sine liv for å redde andre. Men når vi ser trenden med turister som bestiger fjell med dårlig fottøy og klær, kan vi vel ikke alltid hjelpe alle. Skal du i fjellet, så må du ta ansvar for lokalkunnskap, det behøver ikke gjøres med skuter. Det finnes mye kart og digitale løsninger, man kan bruke droner og selvfølgelig ta seg korte trygge turer, før man drar på langtur. Det er viktig å bruke naturen, men på naturenes prinsipper. Skuter er ikke en av dem i en nasjonalpark. Skal vi bevare villreinen, så må den dessverre gå før oss mennesker i de områder som er avsatt til dem.

Vi mennesker spiser oss innpå uberørt natur i alle kanter, med hytter, stier og veger. Jeg trodde vi hadde lært litt av denne pandemien når det gjaldt hvor sårbare vi mennesker er når vi går lengre og lenger inn i naturene der ville dyr lever. Turister og turfolk som beveger seg i vill natur, må være klar over at skjer det dem noe, er det ikke sikkert at frivillige kan hjelpe. For hva er vi mennesker uten ville dyr, vi blir en meget fattig planet.

Thomas Eriksen, Ringsaker MDG, medlem i Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten