Gå til sidens hovedinnhold

Villsvin eter egg og fugleunger

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I Agri Analyse sitt notat «Villsvin – problem for mange, nytte for få», står det at «Villsvinet spiser det meste, men om lag 85–90 prosent av fødeinntaket er plantemateriale. Resten består av insekter, ormer, snegler, egg, smågnagere og døde dyr.»
Tar villsvinet egg og smågnagere, så tar den også fugleunger. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) bør derfor merke seg at villsvin er ikke noe pluss for bakkehekkende fugl i jordbrukslandskapet.

Ifølge NOF er fuglearter som hekker i jordbrukslandskapet, f eks den sterkt truete vipa m fl., meget hardt presset fra før. NOF lurer på om fuglene har noen framtid i jordbrukslandskapet. Med villsvin i jordbrukslandskapet blir framtiden til disse fugleartene enda mer svart. Det er fra før rev, mink, røyskatt, ravn, kråke og stormåker som er leie mot bakkehekkere. En trenger ikke villsvin i tillegg. Derfor bør det være i NOFs interesse å støtte bøndene med å holde villsvin vekk fra Norge.

NOFs hovedkontor ligger i gangavstand fra Miljødirektoratet (MD). NOF er kjent for å ha stor innflytelse på den statlige naturforvaltningen. Derfor bør NOF støtte jordbruksnæringen i kampen mot villsvin i Norge. Blant annet må freding av sugge/purke med unger oppheves. Denne fredningen er praktisert i Sverige, og er nok avgjørende for bestandseksplosjonen og spredningen av villsvin i vårt naboland. Purkene får et kull i året med 3–8 unger og avkommet blir brunstig allerede etter 10 måneder.

NOFs erklærte versting for bakkehekkende fugler blant fremmedartene, uønskede arter, er minken. Den er det jakt- og fangsttid på hele året og ingen fredning av diende hunnmink, ev. fredning i yngletiden for mink. En er nødt om å ta ut uønskede arter i yngletiden, dersom en skal lykkes i å bekjempe ekspansive svartelistete arter. Det gjelder villsvin som har så kraftig reproduksjon. Elgjegere som sparer ku med kalv styrker elgbestanden og sikrer framtidig jakt. Den samme effekten har dagens freding av villsvinskurker med unger. Det er rette og slett en klausul som gjør Statens handlingsplan MOT villsvin til en plan FOR villsvin. En plan for sikring av villsvin som framtidig jaktobjekt i Norge – for dem som ønsker det. Da tar ikke Staten framtidig villsvinskader i multimillionklassen på alvor.

Vi kunne lese i GD nå 16. november, at verken Fylkesmannen i Innlandet eller SNO ennå ikke hadde fått noen praktiske oppgaver angående villsvin. Det til tross for at en fjerdedel av planens varighet mot villsvin 2020–24 snart har gått. Staten ved SNO er tungt inne og rydder ut mink i fuglereservater langs kysten. Ja, hele kyststrekninger. NOF anser tilstedeværelse av mink i skjærgården som den alvorligste trusselen mot sjøfuglbestandene. Både kystgrunneier, NOF, landbruksforvaltningen, fylkesmennene, SNO og verneområdeforvaltningene har blitt engasjert i bekjempelse av mink i skjærgården. Det betales ut skuddpremie og språket er, at minken skal utryddes. Etter de første minkene begynte å rømme fra minkfarmer i mellomkrigstiden har erfaringen vist, at de er utrolig vanskelig å bekjempe. Det burde være lettere å holde Norge reint for ynglende villsvin. Men da må Staten våkne opp NÅ og sette inn en tidlig innsats med stor kraft i Østfold og Akershus og i svinas aktuelle områder for grensepassering. Med 10 000 kr i skuddpremie, så skulle det fort bli tomt for villsvin, hvis alle jegere og grunneiere vil.

Arnt Orskaug, Lillehammer