Gå til sidens hovedinnhold

Vindmøller er en klimabløff

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Hvis eksisterende el-kraftverk oppgraderes, gir det en gevinst på 30 %. (Norges Miljøvernforbund) Tiltaket er langt billigere enn utbygging av vindmølleparker og medfører ikke naturinngrep ut over dem som allerede er gjort. Hvorfor velger ikke politikerne den rimeligste og mest fornuftige løsningen?

Grønne sertifikater ble lansert som en støtteordning for klimavennlig kraftutbygging. NVE administrerer elsertifikater og utsteder konsesjoner. For tidsrommet 2012–2035 blir 42–50 milliarder øremerka vindkraft og ilagt strømregninga uten at det oppgis. Fristen for å få tilskudd går ut ved nyttår. Enkelte aktører har garantert fått hastverk og kan fristes til å kutte svinger.

Vannkraftverk har ei leve levetid på 50 år, mens vindkraft varer i 25. Et tårn ruver 250 meter til værs. En vinge veier omtrent 30 tonn hvorav 30 % består av det hormonhermende stoffet bisfenol. Hver generator har tre ikkegjenvinnbare vinger av glassfiber med et spenn på 180 meter. Reisverket forankres i fundamenter bestående av 43 tonn armering og 400 kubikk betong, d.v.s. en erklært klimaversting. Montering og vedlikehold krever milevis med breie veier som skal grave opp jomfruelige landskap med en lengde tilsvarende tur-retur Nordkapp-Lindesnes.

En vindturbin inneholder helse- og miljøskadelige oljer, 15000 l hydraulikk og 1000 l girolje. Små lekkasjer er vanlig, og store blir spredt vidt omkring av vinger, som om vinteren kan fryse. Det skaper fare for iskast, og i tillegg benyttes giftige kjemikalier til avvising. På toppen av det hele belastes naturen med utslipp fra anleggsmaskiner, støy og skader på biologisk mangfold; fugle-, dyre- og insektliv Opprydding av forlatte vindparker vil bli svært krevende og må anses som utopisk.

Vindkraft er ustabil. I flg. Norges Miljøvernforbund produserer de optimalt omtrent 30 % av tida. Derfor behøves oppbakking av vannkraft. Konsekvensen er at kraftverk kjøres opp og ned i såkalt effektkjøring. Jo flere kabler, jo mer hardkjør og en vannstand som uforutsigbart stiger og synker. Prosessen sementerer elvebunnen og har negative virkninger på alt liv i og rundt de berørt elvene: Bevisst mishandling styrt av pengehunger. I uttalelsen fra NVE står det at økt effektkjøring «vil kunne medføre en rekke uønskede virkninger for norsk vassdragsnatur.» Meldingen gikk til ODE, Olje og Energidepartementet, der den forsvant.

Både kommuner og forbrukere er tapere i dette spillet. Minimum 80 % av vindkraftverk, som er bygget eller planlagt, har utenlandske eiere skriver Hogne Hongset i krimromanen «Vindbaronen.» Flere kabler skaper ikke mer kraft, men et fleksibelt nett som kjapt kan endre kurs på strømmen og sende den dit prisen for øyeblikket er høyest. «Kraftutveksling i et grenseløst indre EU-marked er noe alle tjener på», reklamerte politikerne. Dette er loddrett løgn.

Både politikere og grønttenkende mennesker ble lurt trill rundt med bløffen om Europas grønne batteri. Hvordan kan vi unngå å bli narret på ny? Vi må virkelig være på vakt ikke om, men når grønnkledde planer fremstilles med overbevisende retorikk. Og hvordan får vi bukt med ukulturen som alt er realitet?

Kari Elisabet Svare, Østre Gausdal