Vinter i mai, stor flom i juni?

Jo Heringstad skriver om flomtrusselen.

Jo Heringstad skriver om flomtrusselen. Foto:

Av
DEL

leserinnleggJeg husker at det i 1995 var kjølig vær i mai, og så ble det væromslag og stor flom i tidlig i juni, som fikk navnet Vesleofsen. Blir dette året gjentakelse av det?

Dagsrevyen har nylig hatt innslag om brøyting av Rv. 55 over Sognefjellet, med ekstremt høye brøytekanter. Og så har det hver dag vært temperaturkart med vinterkulde på den fjellovergangen. Dette viser vel at snøsmeltingen er forsinket også i lavereliggende fjellområder omkring Gudbrandsdalen – som i 1995: Det er visst snø ennå også i fjellet nordøst for Lillehammer, som i 1995 da voldsom flom i Åsta «bidro» mye til flommen i Glomma.

Dagsrevyen har også hatt innslag fra grenseelva Frya midt Gudbrandsdalen, med to ordførere som bar seg ille fordi de ikke har fått tillatelse til å renske opp elveløpet der, før den flommen som antakelig kommer nå. Og så var det en uengasjert vassdragsforvalter på fylkesnivået, som leste opp 2–3 setninger i Regional plan for Gudbrandsdalslågen og sidevassdrag: Der er det presisert at den som vil ta ut masse fra Fryas elveløp, først må dokumentere at det ikke blir til skade for fisken i elva og naturen for øvrig! Små eller store flomskader er vel underordnet i forhold til dette?

Helhetsinntrykket er at tiltak mot skadeflommer har havnet «mellom to stoler»: Mellom klassisk naturvern på den ene siden, og utnyttelse av elver og sjøer til bl.a. kraftproduksjon på den andre: For en tid siden var det aktuelt å bygge ut Hovdefossen i Lågen ved Tretten, med bl.a. «kanalisering» av utløpet fra Losna ved Båtstø, med sikte på døgnregulering av kraftproduksjonen i nytt kraftverk der og gammelt ved Hunderfossen. 95 GWh vannkraft der ville vært bra alternativ til et antall ruvende vindmøller – i annen landsdel; men fossekallen ble prioritert, så det ble fuglefredning i stedet for kraftproduksjon ved Tretten.

Dermed ble også den «flaskehalsen» utløpet fra Losna er for flomvannføringer i Lågen fredet mot tekniske inngrep, så en altfor dyr «flomtunnel» ut fra Losna gjenstår som den eneste muligheten, for å senke flomvannsstandene i Losna samt Lågen i Ringebu.

Sent i forrige århundre ville fylkeskommunalt kraftselskap bygge ut Dokka og Etna, eller den ene av disse elvene vest for Lillehammer. Etter komplisert saksbehandling ble det vern av Etna, som er kjent flomelv og om kort tid kan sette betydelige jordbruksarealer under vann. Og så ble det full utbygging av Dokka, der det ikke har vært noe flomproblem. Undertegnede har litt peiling på vannkraftutbygging, og mener at det heller burde blitt moderat utbygging av begge disse elvene, med overføring av litt Dokkavann og mye Etnavann, til kraftstasjon for fallet ned til Strandafjorden sør for Fagernes!

Mye tyder på at det som kalles «global oppvarming» vil omfatte betydelige endringer av nedbøren, slik at det i deler av Norge blir både mer nedbør og større flommer: Denne vinteren har det kommet ekstra mange lavtrykk inn fra Atlanterhavet, med ekstra høy temperatur på Østlandet og ekstra snøfall i fjellheimen som konsekvenser. Bør vernet av diverse flomelver – bl.a. i Gudbrandsdalen – vurderes på nytt? Kan det være fornuftig å oppheve vernevedtak, der det blir vanskelig å takle farlige flommer på annen måte?

Det er grunn til å frykte en ny regnværsflom som Storofsen sent i juli 1789, i Gudbrandsdalen, ved Mjøsa, og særlig i den lavtliggende byen Lillestrøm: «Tusenårsflommer» som den vil vel komme noe oftere heretter enn hittil!

Jo Heringstad, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags