Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Få superski til Birken

Annonse fra Sport 1 Lillehammer

19. mars er det klart for vårens vakreste langrennseventyr fra Rena til Lillehammer. Følg triksene og få superskiene du har drømt om!

Lillehammer er uten tvil Norges langrennsparadis. Her stortrives både små og store. Men selv om det skulle være fantastisk vintervær, med minus ti, strålende sol og silkeføre, blir skiopplevelsen noe helt spesielt hvis utstyret er preppa skikkelig! Så hvordan får du perfekte ski? Enten du er en erfaren birkebeiner eller skal teste den legendariske løypen fra Rena til Lillehammer for første gang, er vi helt sikker på at du ønsker deg verdens beste ski - med verdens beste gli! 

Du må alltid rense sålene i forkant av renndagen. Få bort all gammel møkk fra skiene!

Skiekspert Anders

– For det første er det viktig å ha en ski som er god i sålen. Om du har en nyslipt ski eller har en ski som er inngått, vil disse gi deg best resultat. Viktigst av alt er å rense sålene før du begynner, altså en glivoksrens. Få bort all gammel møkk fra skiene, understreker skiekspert Anders Mathisen hos Sport1 Lillehammer.

Kunsten å legge fluorpulver

Med nyrensede ski handler det videre om hvordan du legger det såkalte Cera F-pulveret på langrennsskiene. Dette er rett og slett et fluorpulver. Først påføres et lavfluorpulver (LF6 legges nesten uansett føre). Denne danner basen for en høyfluor, i dette tilfellet en HF6. Dette er for å binde de ulike fluorproduktene til skiene når du skal ut å gå skirenn.

Produktene du trenger:

* FC6X Cera F-pulver:
Et pulver for ny og finkornet snø, men som også gir gode resultater på omdannet snø. Anbefalt underlagsvoks er HF06X, HF06BWX eller LF06X.

* V30 blå festevoks: 
Når føret er bra og kuldegradene behagelige, er dette voksen.

* VR40 blå festevoks: 
For normale vinterforhold.

* VG35 festevoks:
Underlagsvoks for VR- og V-vokser for kaldere forhold enn -1°C. For grovkornet snø som gir høy slitasje på festevoksen. Legges på og varmes inn med smørejern, korkes ut til slutt.

* Kork


Hvor mye pulver skal man ha på, lurer du kanskje på? Anders har svaret.

– Har du på for lite pulver, er du i fare for å brenne jernet ned på sålen. Ha på nok - da unngår du å ødelegge skiene dine. Rett og slett en jevn bevegelse, sier han.

Så hvordan drar man jernet? Ved 165 grader anbefaler Swix. Utgangspunktet er det som står på boksene, det kan man gjerne følge, er tipset fra Anders. Husk at dette pulveret gir mye avgass, så sett på ventilasjonen der du står. Og beskytt deg selv.

Anders og Jens Ole hjelper deg gjerne med alt du trenger å vite om ski og prepping. Kom innom sportsbutikken i gågata.

Husk å gå over skiene med en børste

Noen ski er plane, andre ikke. Er den plan - dra jernet over hele skien. Ved uplane ski, ta en side av gangen. Anders gjør det siste i videoen øverst i artikkelen.

– Verre er det ikke, og varmt blir det ikke. Ingen ski tok fyr - og glien blir veldig god, sier han og smiler.

Til slutt, etter en liten stund, børster du av pulveret. Her må du ha en egen børste slik at du ikke blander glider og pulver. Til å ta bort det groveste, kan du gjerne bruke en børste med stiv nylon eller hestehår. For å avslutte kan du bruke en finere nylonbørste. NB! Det skal ikke ligge igjen noe pulver på skiene! 

Sjekk ut disse preppevideoene og manualene som gir deg en helt ny skihverdag!

En fest med riktig feste

Da er glider og pulver lagt. Nå er det tid for feste! Da er det viktig at du har oppmerkede festemerker på skiene. Puss over i lengderetningen med et sandpapir (for eksempel et åttipapir). Slik får du en matt og fin overflate hvor du kan legge festet på. 

BYENS SKIEKSPERTER: Anders Mathisen (t.v.) og Jens Ole Sætha hjelper deg gjerne med tipsene til Birken. Kom innom for et lærerikt besøk.
– Ved ti minus, er det lett å få godt feste. Men vi skal gå langt, så vi trenger en bra holdbarhet. Legg derfor først en basevoks i bunn i festesonen, forklarer Anders, før han legger til at voksen så varmes. Bruk gjerne det samme jernet som i stad, bare husk å tørke godt av.

Neste steg er å avkjøle skiene, før du legger videre med en kaldere voks (for eksempel V30). Gjenta stegene over med en god, ny syntetisk kork. Siste steg er fortsatt en kald voks, men en mykere variant (VR40).

– Først et tynt lag i hele festesonen. Frem med korken, kante og dra lett over. Vi legger flere tynne lag enn et tykt lag for å unngå at det klumper seg. Det gir heller ikke noe bedre feste, konkluderer han.

Slik unngår du klisterfella

Snevre lagene inn etter hvert, for å bygge opp en "pyramide" med voks på skiene dine. Totalt er du på sju-ni tynne, tynne lag med festevoks. 

Værgudene under Birkebeinerrennet kan man derimot ikke gjøre noe med. Nordmenn generelt har også litt angst for klisterspøkelset.

 Prinsippene er veldig mye de samme når det gjelder klister. Legg i tynne lag. Det er der mange støter på problemer. Husk å avkjøle mellom lagene, avslutter Anders.

Nå skal du ha superski til årets Birkebeinerrenn. Lykke til over fjellet!

Redaksjonen i Gudbrandsdølen Dagningen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet