Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Velkommen til OL-museet

Annonse fra OL-museet på Lillehammer

Lillehammer har fått et nytt museum. Det er hele Norges museum.

Nytt, spør du. OL-museum har vi da hatt i mange, mange år. Det kom som et ektefødt barn av Lillehammer-94. Riktig det. Men dette er noe nytt, som det heter i reklamen.

For det var ikke slik at de bare lastet gjenstandene fra OL-samlingene i Håkons Hall på en håndtralle og trakk den bortover Sigrid Undsets veg, over krysset og inn på Maihaugvegen og lesset av ved Anders Sandvig-gitteret. Vær så god, The Decision izz Maihaugen, lissom.

Nysgjerrig på hvordan det nye museet er blitt? Sjekk videoen under:

Et ekte spleiselag

Historien om hvordan byen og landet fikk et splitter nytt, ultramoderne, interaktivt, multimedialt museum – ja, vi beskriver det slik, med noen av de adjektiver en nasjon anno 2016 holder seg med – er mye lenger.

Lillehammer museum, heretter kalt Maihaugen, ryddet museets største utstillingssal og stilte det til disposisjon for nytt olympisk museum, internasjonale museumsmakere ble kalt inn, lokal museumsekspertise ditto, IOC tok 11 millioner kroner ut av det store pengeskrinet sitt, Oppland fylkeskommune bidro med to millioner kroner. 

GD INVITERER ALLE TIL GRATIS OPPLEVELSESDAG PÅ OL-MUSEET

NÅR: Søndag 10. april klokken 11.00 – 16.00

AKTIVITETER: 

* Quiz

Spesialomvisning kl. 12.00 og 14.00

Skytekonkurranse i skiskyttersimulatoren

Tid for mat spanderer gratis pølser hele dagen

Bidragsyterne til realiseringen av OL-museet på Maihaugen var mange. Det ble romstert lenge og vel der nede i Maihaugens underetasje, for å si det sånn, og 12. februar var dagen opprunnen:

Dronningen kunne åpne Norges Olympiske Museum. Kronprinsessen, Bjørn Dæhlie, Espen Bredesen og vetter fra Lysgårdsbakken ledet an i en liten hærskare av kjentfolk som kastet glans over åpningsfestlighetene. Byen og idrettsnasjonen hadde fått et nytt nasjonalt museum.

Dypdykk i norsk idrettshistorie

La nå alt dette fare. Viraken har stilnet. Nå er museet vårt. Nå skal vi, det store publikum, ta det i bruk. OL-museet er et breddfullt basseng der vi inviteres til å gjøre dypdykk i norsk idrettshistorie. Vi inviteres til et møte med bragder og de som utførte dem.

Det glimrer i edelt metall fra utstilte OL-medaljer, det er nesten så vi kjenner lukten av rå ullsokker, av gammelt lær fra Simon Slåttviks skistøvler, den svake eimen av laurbær i Andreas Thorkildsens krans fra lekene i Aten, Kjetil Jansruds heftige pulsslag ned fjellsiden i Torino, den lynraske, skrapende lyden idet Sonja Henies skøytejern møter isen, fornemmelsen av gull når Espen Bredesens ski møter hoppskåla i Lysgårdsbakken, den yre gleden når voksne menn i spraglete bukser koster seg fram til gull i Salt Lake City. 

DEN GANG DA: Det var en tid da utstyrsfabrikantene ikke sto i kø foran idrettsstjernene. Sonja Henies kunstløpsskøyter har vært med en sesong eller to…

Vi snakker om det som samler nasjonen. Vi snakker også om det som splittet nasjonen, i årene før ilden ble tent på Lillehammer. Om 12 edsvorne menns spinnville idé om OL-til Lillehammer – til lille Lillehammer i nordenden av Mjøsa! – om kravstore menn i IOC, kontroversene her hjemme, forberedelsene, den forsiktige optimismen, før det hele eksploderte i et eventyrlig vinterspill 16 dager til ende. The best game ever, som vi alle husker.

Lillehammers stolthet

I OL-museet fortelles altså historien om hvordan det gikk til at Norge – hittil – har vært vertsnasjon for to olympiske vinterleker. Lekene i Oslo i 1952 er viet stor plass, og forteller, ikke uten stolthet, at Norge ble beste nasjon i 1952, som i 1994. 30 nasjoner sendte deltakere til Oslo, 67 nasjoner var representert på Lillehammer. 22 øvelser ble avviklet i Oslo, i 1994 var antall øvelser økt til 61.

Museet viser Norge som vertsnasjon for to olympiske leker med folkefest og norske idrettshelter. I tillegg vises spennende deler fra den internasjonale OL-historien, helt fra antikken og opp til vår tid.  

Tall er tall. Opplevelser er opplevelser. Magi er magi. Og det er dette museet vil formidle. Fra antikkens Olympia til vår tid. Museet bygger opp under Lillehammer-regionens identitet som arena og vertskap for internasjonale idrettsarrangementer. Vi kan vinter og snø. Et retorisk spørsmål: Hvor ellers skulle et OL-museum i Norge ligge? Olympiaparken, Håkons Hall, Lysgårdsbakkene, Norges toppidrettsgymnas, skiløypene, fjellet, gågata og sentrum, Hafjell og Kvitfjell: OL-museet er en del av dette fellesskapet.

- Hører ikke Ungdoms-OL med, da, spør du.

Jo da, ungdomslekene ble avsluttet 21. februar, men er allerede havnet på museum. Det mangler bare et lite berg av grønne bukser så er samlingen komplett. De kommer nok.

UNG OL-ILD: Ungdoms-OL ble en kjempesuksess og har allerede rukket å komme på museum. Foto: Camilla Damgård
Redaksjonen i Gudbrandsdølen Dagningen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet