Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Velkommen til høstens store matfest!

Annonse fra Strandtorget

Sprakende farger, klar høstluft, og mange gode smaker på bordet. Gjør deg klar for et mateventyr på Strandtorget!

Høst er for mange ensbetydende med smakfulle gryter, mørt lammekjøtt, smakfullt viltkjøtt, årets første rakfiskmåltid og god drikke. Strandtorget skal for første gang i år arrangere sin egen matfestival, og der vil mange av høstens smaker spille hovedrollen.

For eksempel skal byens storstue når det kommer til dagligvare, nemlig CC-mat, gjøre det de kan for å legge til rette for de store og gode høst-måltidene.

– Blant annet vil vi ha fokus på rakfisk, forklarer butikksjef Stig Børresen.

GLEDER SEG: Susanne og Stig på CC-mat ønsker alle matglade hjertelig velkommen på matfestival! Butikken vil ha et spesielt fokus på rakfisk, fårikål og de egenproduserte CC-mat-brødene.

Seks kjappe om fårikål

Foto: Nortura

• Fårikål er Norges nasjonalrett, stemt frem av Nitimens lyttere for 40 år siden.

• Fårikål er både husmannskost og festmat, og smaker kanskje enda bedre dagen etter at den er laget.

• Råvarene lam og kål er en naturlig kombinasjon i Norge, fordi innhøsting av kål og slaktesesongen for lam faller     sammen.

• Emneknaggen fårikål har over 10.000 innlegg på instagram.

• Opprinnelsen til fårikål var at vi nordmenn ønsket å herme etter nabolandene våre. Danskene har en rett som kalles ”gås i kål”. I Norge er det lite gås, men mye får, så altså ble fårikål det naturlige hos oss.

• Fårikål har sin egen festdag, og det er siste torsdagen i september. Da koker Nordmenn over det ganske land       (og utland) fårikål og samler gjerne venner rundt langbordet!

Kilde: Fårikålens venner

Rakfisk i alle varianter

Han forteller at butikken har et stort utvalg av den tradisjonelle fisken, og for andre året på rad vil butikken i tillegg kunne tilby kundene sine en egen rakfisk, signert med CC-mat logo.

– Dette er en fisk som er middels sterk på smak, og som vil passe dem som ønsker å prøve seg på rakfisk, kanskje for første gang, forklarer Børresen.

CC-mat har også et stort utvalg fisk fra kjente leverandører som Noraker og Wangensteen i Valdres, og tilbehøret er det heller ingenting å si på.

– Til rakfisk er det viktig med godt smør, det vil si ekte meierismør, forteller ferskvaresjef Susanne Gjørlihagen, og viser noen av de mange typene smør som finnes i de bugnende hyllene.

Hun forteller at for en nybegynner i rakfiskinntak kan det være lurt å bruke en del tilbehør, slik at ikke fiskesmaken blir for dominerende.

– Mange bruker purre, rødløk, rømme, smør og lefse. Når du pakker inn fiskesmaken vil du ane at den er der, uten at den blir for sterk, forklarer hun, og legger til at noen bruker rødbeter til.

Velg smak etter ønske!

Ifølge Gjørlihagen ønsker gjerne mer ”garva” rakfiskspisere fisken med helt enkelt tilbehør, som smør og flatbrød. Slik kommer virkelig smaken av god rakfisk til sin rett. Man kan også velge rakfisk som er sterk på smak dersom man ønsker en fyldigere smaksopplevelse.

– Mange av fisketypene kommer med en egen smaksskala, slik at det skal være enkelt å velge riktig, forteller hun.

Litt lenger inne i butikken, i ferskvaredisken, kan ferskvaresjef Gjørlihagen friste med mye godt lammekjøtt. For dem som nesten ikke kan vente med å tilberede høstens fårikål, er det som å komme til mekka!

– Vi opplever mye interesse for lam, og har mange meter med kjøledisk viet til akkurat denne råvaren, forteller hun, og viser stolt fram lammekjøtt i alle slags varianter.

På CC-mat får du kjøpt ekstra ferskt lammekjøtt, fordi butikken selv deler opp og pakker mye av kjøttet.

– Dette gjør at vi kan tilpasse for den enkelte kunde hvor mye han eller hun ønsker å kjøpe. For eksempel kan vi lage små pakninger for folk som bor alene, eller ekstra store pakninger for dem som skal ha fårikål til hele storfamilien på hytta, forteller hun.

I tillegg kan butikken tilby ulike typer fårikålkjøtt, alt etter hvor mye smak den enkelte ønsker på retten. Hvis man velger kjøtt av framparten av lammet, blir fårikålsmaken dominerende. Hvis man velger det såkalte gourmetlammet, som er kjøtt fra lammelåret, får man renere kjøtt, med mindre fett, og dermed også mindre framtredende smak.

Tilbehøret består av kål, poteter, salt og hel pepper.

– Mange unge lurer på hvordan man lager fårikål, og flere blir overrasket over hvor enkelt det er. Det er få ingredienser, og det er rett og slett bare å legge dem lagvis i gryta sammen med vann. Noen bruker litt mel mellom lagene for å få litt tykkelse på sausen, men dette er smak og behag, forklarer Gjørlihagen.

Nytt tilskudd til senteret

Men det er ikke bare inntak av fast føde som vil få fokus under den store matfestivalen. I forkant av matdagene har Gulating Ølutsalg åpnet. Bjørn Veisten er daglig leder for butikken, som blir å finne rett ved siden av Hennes og Mauritz, vis a vis rulletrappa opp til andre etasje.

– Gulating åpner med dette sin første butikk i Oppland, forteller en stolt Veisten.

ØLSJEFER: Nils-Kristian Brostuen og Bjørn Veisten har åpnet dørene til Gulating på Strandtorget.

– Butikkjeden har vagt stor oppsikt over hele landet og det er utrolig gøy å jobbe med øl, legger han til.

Selv om det har vært hektiske uker i forkant av åpningen, satt Veisten spesielt pris på at det skjer i forbindelse med matfestivalen.

– Jeg har gledet meg til å åpne butikk og det var skikkelig artig da vi startet opp her. Jeg kjenner Strandtorget litt fra før, så dette vet jeg blir moro, smiler senterets nye ølsjef.

Mange utstillere og muligheter for smaksprøver

I det hele tatt blir det mye liv og røre på Strandtorget under matdagene i høstferien, og det vil bli full rulle både i det utendørs festivalteltet ved hovedinngangen og inne i senteret.

– Det vil bli norsk mat, utenlandsk mat, spekemat, smultringer, smoothies og mye annet, forteller markedskoordinator på Strandtorget, Linda Øvstehage, mens hun viser hvor det store festivalteltet skal ruve.

Hun forteller at det også vil bli foredrag om mat, rikelig med smaksprøver, og i det hele tatt gode tilbud fra mange av senterets butikker. CC-mat skal i tillegg til ha sin egen stand ved inngangspartiet under festivalen, og der skal de egenproduserte brødene være i fokus.

– Torsdag i uke 40 blir hoveddagen under festivalen, og denne dagen blir det mye å oppleve for alle som er interessert i mat. Andre butikker enn dem som serverer mat vil følge opp med tilbud på utstyr for å lage mat eller det man trenger for å dekke et flott høst-bord, forteller hun.

Og bare for å nevne det, er du ikke så glad i å lage mat, får du kjøpt den fiks ferdig også. Café Opus vil nemlig servere rykende fersk fårikål under festivalen for dem som foretrekker å få maten servert. 

Visste du at...

• Rakfisk, rakefisk, rakafisk eller råkåfisk er raket (eller fermentert) fisk. De mest brukte fiskeslagene er ørret, laks, røye, harr og sik, men abbor og sild kan også brukes.

• Raking av fisk er dels en måte å oppbevare fisk på, dels en måte å tilberede den på. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket butt på høsten og i ukene før juletider er fisken ferdig modnet.

• Rakfisk er en mattradisjon som kan spores tilbake til middelalderen. Navnet rakfisk er brukt så tidlig som 1348 og er nok enda eldre.

• I dag er det Valdres som er sentrum for rakfiskproduksjonen i Norge, men tidligere ble det laget store mengder rakfisk også i Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Norge.

• Produktnavnet Rakfisk fra Valdres ble i 2006 godkjent som en beskyttet geografisk betegnelse.

• I Sverige blir sild lagt ned i en tilsvarende prosess, her kalles retten surströmming.

Kilder: Wikipedia/Norsk Rakfiskfestival

Redaksjonen i Gudbrandsdølen Dagningen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet