Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Bunadshjelperne

Annonse fra Husfliden Lillehammer

LILLEHAMMER: I etasjen over Husfliden sitter fem flittige damer og syr bunader. Med trent blikk og stødige hender, settes sting for sting i mykt ullstoff eller blank brokade.

Mellom reoler med stoffer, rekker med trådsneller og stativer med halvferdige og helferdige bunader, sitter de, sydamene. De holder til i etasjen over Husfliden, med god utsikt mot den travle handlegata under.

De er fem totalt, og tre av dem har svennebrev i bunadstilvirkerfaget. Det er så få som tar utdannelse i dette faget, at det helt fram til 2016 var på lista over ”små og verneverdige fag”.

Nå er det heldigvis noen flere som søker seg til denne utdannelsen, men fortsatt er det svært få her i landet som har fagbrev i bunadsøm. 

Anita Langseth syr på en blå Gudbrandsdalsdrakt. Det er tusenvis av små sting både for hånd og på maskin som skal til før bunaden er ferdig.

Lokal kulturarv

Slik er det også på Lillehammer og i Gudbrandsdalen, men mange ønsker seg nettopp en bunad som er sydd av lokale folk med spesialkompetanse.

– De fleste synes det er stas at bunaden deres er sydd her, av folk med kunnskap om bunaden og historien bak den. Vi har rundt ti-tolv bunader fra Gudbrandsdalen og Lillehammer som vi er eksperter på, forteller leder for bunadsavdelingen, Randi Hundere.

Gjennom faget sitt tar damene på systua på Husfliden både vare på den lokale kulturarven, og de yter service til en stadig større kundegruppe som ønsker seg sin egen folkedrakt. De betegner seg selv som veiledere innen bunad, og vil ikke være noe bunadspoliti.

– Vi kommer med våre råd, og utover det må folk gjøre som de ønsker, understreker Randi.

Bunadene som formidles her, er blant annet Gudbrandsdal festbunad, Lundeby, Gausdal, Graffer, Lillehammer, Dovre, Råndastakk og Damaskkjol. I tillegg kommer de rekonstruerte folkedraktene fra 1700-tallet.

– Enkelte kunder vet med en gang hva slags bunad de skal ha, andre er mer tvilende. Vi bistår gjerne med råd og tips, sier den smilende gjengen med håndverkere. 

Et vell av stoffer og farger

For én ting er at det er et vell av forskjellige bunader å velge i, noe annet er at det er mange slags stoffer og sammensetninger, flere enn de fleste er klar over.

– Det er viktig for oss å gi god veiledning i stoffkvalitetene slik at kunden får informasjon om hva som bør brukes til de forskjellige bunadene. Det er viktig at kunden blir tilfreds med valget, for en bunad er en investering for livet, forklarer Randi.

Damene på systua sitter ikke bare oppe og syr, de bytter også på å stå nede i butikken, der kundemøtene finner sted. Dermed kan de følge bunaden fra valget blir tatt, til drakten er fiks ferdig. Det er en spennende prosess.

– Vi ser an kundene, og viser dem hva slags alternativer som finnes. Folk er så forskjellige, noen liker å gli inn i mengden og vil ha en relativt vanlig bunad, mens andre elsker å skille seg ut og vil ha noe annerledes. Da hjelper vi til med det så godt vi kan, forklarer ei av de andre sydamene, Jorun Jørstad.

Damene forklarer at når man kjøper en bunad på Husfliden, vil drakten være av så høy kvalitet at den kan gå i arv i generasjoner. Den vil også få et påsydd merke som viser at den er sydd av fagfolk på Husfliden. 

Sy bunad selv? Systua kan bistå!

I et hjørne i systua står Marie Rønningen og streker opp med kritt på rutete, rødt stoff. Det skal bli vesten på en mannsbunad. Man har bare én sjanse til å klippe riktig, hvis ikke blir stoffet ødelagt. Derfor er det viktig å være nøyaktig.

– Det er ikke så mye slingringsmonn i det vi holder på med her, ler hun.

Det meste av stoffet er forøvrig også produsert lokalt, det kommer fra Gudbrandsdalens Ullvarefabrikk.

De fem damene har fordelt oppgavene seg i mellom, slik at noen har blitt spesialister på herrebunad, andre på kvinnebunad. Men alle fem kan gjøre alle oppgavene, slik at det ikke går ut over fleksibiliteten på avdelingen.

Og det er slett ikke bare ferdige bunader damene på systua på Husfliden formidler. De selger også materialpakker for dem som vil prøve seg på egen hånd. Og hvis du skulle ønske å sy selv, men blir stående fast, er ikke hjelpen langt unna.

– Vi bistår mer enn gjerne når noen skal forsøke seg på søm hjemme. Vi har gjort dette i mange år og kan hjelpe folk ut av de fleste kniper. Det hender også at vi tar over et påbegynt prosjekt, der syinga enten ble for tidkrevende eller vanskelig. Det er ikke noe problem, smiler Jorun. 

Syr gjerne om bunaden din

Omsøm er en annen oppgave damene gjerne tar fatt på. Mange forandrer kroppsfasong med årene, og da kan det hende at bunaden må rettes litt på for at den skal sitte pent.

– Det meste lar seg ordne, med unntak av hvis bunaden er alt for kort. Men vi kan sy inn og ut, legge til og trekke fra der det trengs, forklarer Jorun.

Ved arv trengs det også ofte en omsøm. Det er sjelden at to personer kan bruke samme bunad. Mange arver bunader etter besteforeldrene, eller overtar eldre drakter, helt tilbake til 30-tallet.

– Det er bare å komme med bunaden hit, så tar vi en kikk på den sammen med kunden. Det meste lar seg ordne, og det er ekstra stas med slike arvedrakter som har vært lenge i en familie eller slekt, sier Randi Hundere.

Systua-gjengen tar først og fremst på seg omsøm av lokale bunader fra Gudbrandsdalen og omegn, men også bunader fra andre deler av landet.

De anbefaler folk å ta turen innom for en vurdering av akkurat sin drakt. 

Rett stell og oppbevaring av bunaden

På Husfliden er det også råd å få om hvordan man på best måte kan stelle og oppbevare bunaden.

Når det kommer til oppbevaring, representerer møllen et evig problem for ullstoffene som ikke er møllsikret (det av miljøhensyn).

– Møllkuler tilhører fortiden, men vi selger spesielle hengere og kuler av sedertre som vil holde møllen borte, sier Randi, og forklarer at sedertre har en mild, behagelig lukt som minner litt om eucalyptus.

Etter at bunaden er brukt, skal flekker fjernes forsiktig med en våt klut, deretter skal drakten luftes før den til slutt henges i en bomullspose.

– Det er ikke anbefalt å oppbevare bunaden i plastikk, det blir for tett. Møll vil også trives ekstra godt i en plastikkpose, forklarer hun. 

Husfliden Lillehammer

Storgata 47, 2609 Lillehammer

Sølv til bunaden

Fagpersonene på Husfliden er også gode veiledere hva gjelder tilbehør til bunaden. De kan komme med råd til hvilket sølv som passer til akkurat din bunad, og hvordan det skal festes på bunaden.

– Bunadsølvet er en viktig del av påkledningen. Alt sølvet skal festes på skjorta, ikke på livet. Vi forteller kunden om hva slags sølv som hører til våre bunader, og at man kan bruke både arvet og nytt sølv sammen, sier Randi.

Oppbevaring av bunadsølv er også viktig. Det skal legges i tette plastposer eller esker. Bunadsølvet kan vaskes i mildt såpevann, skylles godt og tørkes.

De siste årene har det også kommet flere alternativer til for eksempel sko og yttertøy, og alt dette har damene bak disken oversikt over.

– Det finnes flere alternativer enn det mange er klar over, både innen skjorter, yttertøy, sølv og sko. Vi tar mer enn gjerne en prat om både bunaden og tilbehøret, avslutter Randi.

Hun legger til at det går raskt mot vår og bunadsdager, så hvis det er større bunadoperasjoner du trenger bistand til, gjelder det å handle nå. 

Redaksjonen i Gudbrandsdølen Dagningen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet