Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Møt en ekte Rema 1000-familie:

- Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag

Annonse fra Rema 1000

Lene Djupvik (32) var seks år da pappa Narve Djupvik (52) ble kjøpmann i den nyåpnede Rema 1000-butikken på Helleberg i Lillehammer i 1992. Siden har de blitt en fullverdig Rema 1000-familie.

- Det aller meste av barndommen min har jeg tilbrakt her. Det første telefonnummeret jeg lærte meg var jo hit, forteller Lene og minnes oppveksten sin i Rema 1000 sine lokaler på Helleberg.

Etter at Narve Djupvik åpnet sin første Rema 1000 butikk her i 1992 har familien aldri sett seg tilbake.

- Det som er så fint med den store Rema-familien er at du har venner og familie over hele landet, forteller 52-åringen.

Ungene våre har aldri fått lommepenger, men en Rema-dress og stemplingskort.

Narve Djupvik

Skreddersydd Rema-dress som toåring

Lene var seks år mens lillesøster Anette var bare fem måneder da pappa Narve ble Rema 1000-kjøpmann. Døtrene ble også fort dratt inn i driften.

- Vi måtte hjelpe til å rydde papp og tomflasker. Jeg husker godt at vi lekte med bruskassene i butikken, forteller Lene.

- Anette fikk jo skreddersydd Rema-dress da hun var to år. Det var også et par år dere pakket varene til kundene. Det var veldig populært, minnes pappa Narve.

TRE GENERASJONER: Julianne sin sønn Håkon trives godt i butikken sammen med resten av familien. (Foto: Marthe Stenberg)
DEN GANG DA: Her sitter Monica i kassa og Narve handler. (Foto: Privat)

Fant kjærligheten

En høstdag i 1995 kom Monica Dürr (51) inn dørene på Rema Helleberg. Siden har også hun blitt der. Hun hadde med seg det som etterhvert skulle bli to entusiastiske Rema 1000-barn, Julianne Dürr Holtlien (27) og Joachim Dürr Holtlien (30).

Ti år etter at Monica spurte om å få jobbe hos Narve, fant de to kjærligheten i 2005. 

- Vi hadde vel kanskje samme interesser da, i Rema 1000, sier Monica og gliser mens hun ser bort på Narve.

Ingen av de legger skjul på at dette er alt annet enn en vanlig åtte til fire-jobb.

- Det er jo litt enklere når alle har den samme livsstilen. For det er virkelig en livsstil. Telefonen ringer til alle døgnets tider, selv om natten, forteller Narve.

REMA-FAMILIE: Fra venstre: Julianne Dürr Holtlien sammen med sønnen Håkon Dürr Nysveen, Narve Djupvik, Monica Dürr og Lene Djupvik. (Foto: Marthe Stenberg)

Fikk aldri lommepenger

Da ungene til Narve og Monica ble 13 år, tjente de sine første kroner ved å pakke konfektesker på Rema 1000.

- Ungene her har aldri fått lommepenger, men en Rema-dress og stemplingskort, sier sjefen med glimt i øyet.

I voksen alder har det også nå blitt sånn at alle barna fortsatt holder på med noe som har med Rema 1000 å gjøre. Mens Djupvik sjøl er kjøpmann for Helleberg og utviklingssjef for regionen er samboeren butikksjef på Helleberg. Kjøpmannens datter Lene er sjøl kjøpmann for en Rema 1000-butikk i Brumunddal, mens yngstedatter Anette sitter i prisavdelingen på hovedkontoret hos Rema 1000 i Oslo. 

Monica sin datter, Julianne Dürr Holtlien (27) er assisterende butikksjef på Helleberg og har en drøm om også få egen butikk en dag. Sønnen Joachim Dürr Holtlien (30) er kjølemontør i Larsen kjøleservice, som selvsagt da har nettopp Rema 1000 på sin kundeliste.

For øvrig har barna til Julianne, Håkon Dürr Nysveen (8 mnd.) og Ludvig Dürr Nysveen (3 år) allerede mange timer i Rema-butikken, så her vokser det også godt for framtiden.

- Det blir mye Rema-prat på familiemiddagene hos oss. Vi er jo hjernevasket hele gjengen, sier Lene og gliser.

GLEDE HVER DAG: Narve Djupvik elsker å komme på jobb på Helleberg. Her sammen med Julianne Dürr Holtlien (t.v.) og Lene Djupvik (t.h.). (Foto: Marthe Stenberg)

- Får hele spekteret av samfunnet

Djupvik har hatt flere Rema 1000-butikker opp gjennom tiden.

- Hva motiverer deg til å fortsette med dette, og bruke så mye tid på det i så mange år?

- Jeg syns helt enkelt at det er veldig moro. Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb. Det gir meg veldig mye, er varierte arbeidsdager og jeg møter masse folk.

- Folk er interessante og fascinerende. Vi blir jo litt menneskekjennere av å jobbe her, ettersom vi får hele spekteret av samfunnet innom, sier Monica som i likhet med mannen aldri kunne tenke seg å jobbe med noe annet enn Rema 1000.

Redaksjonen i Gudbrandsdølen Dagningen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet