Minneord over Martin Dalberg

September, sommeren er endt. Bjørka gulner, lauvet var i ferd med å bli tent. Kveldens siste stråler gnistret som i bitte små lyn Tiden stod still, vitne til det vakre syn. Samtidig så jeg ham svinne sammen med sola og himmelen så blå Nå skinte sola så blek - og så klar Sensommerkvelden ble det siste farvel med far, Minnene lever der jeg går.... De kjæreste minner jeg eier er dem jeg har etter far Jeg fylles med glede - Vet at jeg alltid vil huske ham slik han var. Uendelig nær er han alltid her Jeg savner hans blikk og hans stemme. Med sitt smittende humør fikk han oss til å le Han fargela hverdagen her hjemme. Så livsglad og varm lærte han oss å se Verdien ved det nære rundt oss , døkk kjem langt med det Sa far - han elska bygda si over alt på jord Sjå rundt døkk som det spirer og gror. Høstfarvene er mer dempet, en ny årstid er på vei. Solen skal skinne på det hvite landskapet. Snøen skal bre sitt teppe over deg. Et solskinnsmenneske han var Det gir oss styrke og glede i savnet etter far. I kjærlighet og respekt, Anne Helen Dalberg

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Else Rinheim
Minneord over Else Rinheim
Minneord over Lars Sønsteli
Minneord over Lars Sønsteli
Minneord over Hans Erling Mengshoel
Minneord over Hans Erling Mengshoel
Minneord over Helga Fonstad
Minneord over Helga Fonstad
Minneord over Bjørg Moen
Minneord over Bjørg Moen
Minneord over Einar Gjørtz Aksnes
Minneord over Einar Gjørtz Aksnes
Minneord over Enar Opsahlhagen
Minneord over Enar Opsahlhagen
Minneord over Kari Nåvik
Minneord over Kari Nåvik
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen