Minneord over Kari Nåvik

Kari Nåvik Hennes strenger er stille nå. Det var så uventet, så brutalt som livet kan være. Kari sine stødige toner har vært med oss i mange år, fra vi satt og hørte på de første buestrøk fra våre håpefulle og til vi mange år seinere satt stolte og spente og venta på at unge, stivpynta musikere skulle komme på scenen. Kari ledet dem med stø hånd gjennom alle faser. Det var årevis med øvinger, samlinger og konserter, både i og utenfor skoletida. Når en liten pode var så trøtt og sliten etter en hektisk skoledag at han måtte ligge litt på gulvet for en pause i spilletimen, så gjorde hun aldri noe større nummer av det, mens vi foreldre prøvde fortvilet å få poden på beina. De eldre elevene fikk også tilpasset undervisning, med de utfordringene som videregående elever har. Alle ble sett. Kari tok alltid hensyn til hver elev sin motivasjon og ambisjon. I perioder der spillegleden var høyere enn ambisjonen, senket hun tempoet og pleiet spillegleden, men når ambisjonen var høyest, strakk hun seg langt for å gi motiverende utfordringer. Dette førte til at elevene ikke bare lærte å spille fiolin, de lærte å sette pris på og leke med den. Der var hun helt unik. Hennes tålmodighet var uforbeholden. Som pedagog var hun alltid vennlig og mild og hevet knapt stemmen. Hun hadde en stoisk ro. Likevel fikk hun eleven og oss foreldre til å jobbe jevnt og trutt. Kari forventet at vi foreldre skulle delta på spilletimene og det var nok en klok tilnærming for å få til en god utvikling. Men noen ganger var nok vi like trøtte som eleven og duppet litt av på stolen, til lyden av fioliner i samspill. Det har vært en glede for oss å følge den pedagogiske og musikalske utviklingen som hun skapte. Vi minnes strykeseminarer og samlinger hvor Kari åpnet sitt hjem, det var konserter og øvinger. Det var «sjokoladekappleik», flatseng og hvisking i seine nattetimer. Fiolinpepperkakene hun bakte og ga ut siste spilletime før jul. Hektiske forberedelser til huskonserter og kirkekonserter. Kari var alltid med i kulissene. Vi takker for alle musikalske minner og vil huske Kari som et ubetinget vennlig, varmt og tålmodig menneske. Våre tanker går nå til hennes nærmeste familie, i ei vanskelig tid. Foreldre og fiolinelever på Tretten og Øyer, ved Arne Johannes Mortensen

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Else Rinheim
Minneord over Else Rinheim
Minneord over Lars Sønsteli
Minneord over Lars Sønsteli
Minneord over Hans Erling Mengshoel
Minneord over Hans Erling Mengshoel
Minneord over Helga Fonstad
Minneord over Helga Fonstad
Minneord over Bjørg Moen
Minneord over Bjørg Moen
Minneord over Einar Gjørtz Aksnes
Minneord over Einar Gjørtz Aksnes
Minneord over Enar Opsahlhagen
Minneord over Enar Opsahlhagen
Minneord over Kari Nåvik
Minneord over Kari Nåvik
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen
Minneord over Frode Brandstadmoen