Gå til sidens hovedinnhold

Yrkesskader og erstatning

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


En av GD’s journalister skrev nylig en artikkel om en yrkesskade der Mona Elisabeth Berntsen sto fram og forklarte hvilke problemer hun har stått overfor for å få en riktig erstatning.

Hun uttaler at du så godt som aldri vil få et riktig oppgjør uten å ha en advokat som kan erstatningsrett. Hun drev på alene i 3 år før hun kontaktet undertegnede. Yrkesskadeforsikringsselskapet bestred at Berntsen hadde krav på uføreerstatning, idet de mente at hun ikke var minst 50 % arbeidsufør. Dette til tross for at NAV hadde godkjent at hun var 100 % arbeidsufør etter omfattende arbeidsutprøving.

Likeledes hevdet forsikringsselskapet at Berntsen hadde maksimalt 7 % medisinsk invaliditet som grunnlag for menerstatning. Selskapet la dette til grunn etter opplysning fra sin rådgivende lege. Han hadde vurdert Berntsens medisinske invaliditet på grunnlag av journaler og andre skriftlige opplysninger uten verken å se eller undersøke Berntsen.

En spesialist oppnevnt av NAV kom til 1 % medisinsk invaliditet. Da det tok urimelig lang tid før vedkommende oversendte sin spesialisterklæring til NAV foreslo undertegnede i mellomtiden å oppnevne en annen spesialist. Han kom til 55 % varig medisinsk invaliditet. Denne erklæringen ble godkjent av NAV.

Forsikringsselskapet nektet å godkjenne den siste erklæringen. Da saken således var fastlåst tok Berntsen ut stevning i saken. Retten oppnevnte ytterligere en sakkyndig som kom til samme resultat som den sakkyndige som jeg hadde foreslått. Heller ikke denne spesialisterklæringen ble godtatt av forsikringsselskapet. Retten oppnevnte så enda en spesialist. Denne erklæringen ga uttrykk for samme vurdering som de to andre.

Selskapet tok da kontakt for å diskutere et forlik. Blant annet måtte selskapet da godta at Berntsen var 100 % arbeidsufør. I tillegg til resultatene av arbeidsutprøvingen var det rimelig at Berntsen med 55 % varig medisinsk invaliditet ikke var i stand til å utføre noe arbeid.

Ovenstående viser noen av de problemer en skadelidt i en yrkesskadesak står overfor.

Råd til skadelidt: Mine råd til deg som skadelidt er at du i den første fasen må fokusere på å bli frisk, men det er også avgjørende at du dokumenterer dine plager dersom det viser seg at skaden blir langvarig.

Ta plagene opp med din fastlege eller andre behandlere. Det er av stor betydning at alle følger av skaden nedtegnes i journalen. Du bør kontakte lege snarest mulig etter en ulykke og få registrert alle smerter og andre symptomer. Jeg anbefaler at du ber om å få se hva legen skriver i din journal mens du er på legekontoret slik at det ikke oppstår misforståelser. For sikkerhets skyld bør du be om at alle skader, smerter og symptomer er tatt med i legejournalen. I tiden etter en ulykke bør du gå jevnlig til lege, fysioterapeut eller kiropraktor. Det kan også være fornuftig å lage din egen dagbok der du beskriver din egen helsemessige utvikling og noter gjerne ned hva legen eller behandleren har fortalt deg.

Dokumentasjon av krav: For å kunne dokumentere dit økonomiske tap bør du ta vare på kvitteringer, parkeringslapper og annen skriftlig dokumentasjon.

Er du påført en yrkesskade er det viktig at saken meldes inn til ansvarlig forsikringsselskap så fort som mulig. Skaden skal samtidig meldes inn til NAV. Arbeidsgiver er ansvarlig for å melde skaden til NAV, men her svikter dessverre noen arbeidsgivere og det er derfor lurt å følge opp dette.

Dekning av inntektstap: Inntektstap etter en yrkesskade skal dekkes av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap, idet utgangspunktet i norsk erstatningsrett er at du skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd.

Vanlig problem: Et vanlig problem i yrkesskadesaker er at yrkesskadeforsikringsselskapet ikke vil godkjenne skaden som en yrkesskade. Etter yrkesskadeforsikringsloven kreves at skaden er påført i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som du har vært utsatt for i arbeid. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i

Tapsposter: Det du kan ha krav på å få dekket er ditt økonomiske tap som følge av yrkesskaden av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap. Følgende tapsposter er aktuelle: påførte- og fremtidige merutgifter, påført inntektstap, grunnerstatning, hjemmearbeidstap og menerstatning. Grunnerstatningen fastsettes etter tabeller der tidligere inntekt og alder samt hvor stor del av ervervsevnen er tapt.

Dersom du har lidt inntektstap som følge av yrkesskaden har du krav på erstatning for dette. Inntektstapet utgjør differansen mellom sannsynlig inntekt uten yrkesskaden, og din faktiske inntekt med yrkesskaden.

Menerstatning: Ménerstatning er en erstatning for tapt livsutfoldelse. Erstatningen er standardisert og gis kun ved en varig medisinsk invaliditet på minst 15 %. Medisinsk invaliditet fastsettes etter Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell.

Hjemmearbeidstap: Hjemmearbeidstap etter yrkesskade har du krav på å få dekket dersom du har mistet evnen til å utføre arbeid i hjemmet.

Advokatutgifter: Rimelige og nødvendige utgifter til advokat dekkes som hovedregel av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap.

Svein-Harald Foss, advokat, Lillehammer

Les også

Mona vant over forsikringsselskapet: – Jeg burde være glad